Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Sivil ulydighet

Jeg vil bryte loven

Jeg liker virkelig ikke å bryte lover, men mitt nyttårsforsett er noe så uvanlig som at jeg vil bryte loven i det kommende året.

RETT OG RIKTIG: Her i Norge, i Oslo tingrett, i det herrens år 2019, sto Gunnar Stålsett for sine prinsipper. Han forsvarte det som er rett og riktig, å gi ureturnerbare flyktninger, som Lula Tekle, retten til å tjene penger med eget arbeid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
RETT OG RIKTIG: Her i Norge, i Oslo tingrett, i det herrens år 2019, sto Gunnar Stålsett for sine prinsipper. Han forsvarte det som er rett og riktig, å gi ureturnerbare flyktninger, som Lula Tekle, retten til å tjene penger med eget arbeid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger
Shoaib Sultan
Shoaib Sultan Vis mer

Mange ting har skjedd det siste året, enkelte av dem har satt dypere spor etter seg enn andre. Enkelte ting er personlige, andre blir del av det offentlige minnet og blir øyeblikk som endrer alt på et grunnleggende plan. Ting hvor man kan regne tiden før og tiden etter. Vi snakker om et ordentlig brudd. Et slikt øyeblikk i den offentlige samtalen var for meg en desemberdag i Oslo nå nylig.

Men før vi går videre, et par ting om meg selv: Jeg er ikke en som trives med å bryte lover. Jeg har aldri hatt problemer med å være tydelig på, og også si høylytt, hva som er rett og hva som er galt, men jeg bryter ikke loven. Jeg står i fremste rekke i demonstrasjoner, men flytter meg øyeblikkelig når politiet ber om det. Jeg kan vel nesten kalles feig i så måte, men mer enn feighet handler det om at man følger loven, slik er det bare!

Den andre tingen om meg, er at jeg elsker å lese, det har jeg alltid gjort. Jeg er også en som gjerne drømmer meg bort i tekstene jeg leser. Hva ville jeg gjort, hvordan ville jeg taklet det? Ville jeg handlet som mine helter, eller ville jeg ha skuffet meg selv og valgt det motsatte? Spørsmål som stadig kommer tilbake mens jeg leser gode tekster. Være seg fiksjon, eller fakta-tekster.

Jeg tenker på Nelson Mandela og hans lange kamp mot apartheid regimet i Sør-Afrika, på Martin Luther King og hans kamp mot rasismen i USA, eller Mohammed Ali Jinnah som kjempet fram landet jeg selv er født i, nemlig Pakistan. Alle disse var folk som var «larger than life», men det er mange helt vanlige mennesker som har stått ved slike viktige skilleveier og som har formet historien gjennom sitt valg. Mange har stått med disse, men også mange som selv gjennom sine individuelle valg former historien.

Et slikt eksempel er Rosa Parks, den svarte kvinnen som nektet å flytte seg på bussen for at en hvit mann skulle få sitte. Hennes modige handling i raseskillets Alabama for over 50 år siden pushet fram kampen blant afroamerikanerne til å kjempe for sine rettigheter. Hun kunne valgt å gjøre som så mange andre før henne, men hun ble en del av vår historie gjennom sitt valg om å si at nok var nok. Loven var klar, og hun var klar over loven. Problemet var bare at loven var feil, og å bryte den var det rette valget.

Lovene var klare i mange andre sammenhenger også, og like klart gale. Jeg har tenkt gjennom flere slike valg, og noen er selvsagt mer påvirket av ting vi vet i etterkant. Vi har de som reddet flyktninger fra forferdelige regimer og «brøt loven», og vi har de som i samme situasjon «fulgte loven», selv om de visste den var feil. Loven var jo klar i de tilfellene også, men like fullt var den feil! Vi vil vel alle ønske å være heltene, men er vi virkelig det?

Torsdag 19. desember satt jeg i en sal i Oslo tingrett. Ikke en av salene der en sak foregår, den salen hvor alt foregikk var allerede stappfull da jeg ankom. Jeg satt i en tilleggssal som ble åpnet opp, og som etter hvert også ble stappfull. De fleste kjenner nok saken allerede, at tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett over flere år har hatt Lula Tekle, en papirløs etiopisk kvinne ansatt hos seg.

(Stålsett har også har vært min sjef da han ledet Det europeiske rådet for religiøse ledere der jeg i 2006/2007 jobbet i sekretariatet. Han er en jeg setter svær høyt og i stor grad ser opp til.)

La meg bare legge til, enkelte har gjort det til en sak som handler om loven skal være lik for alle. Stålsett har vært tindrende klar fra dag én, og ønsket ingen særbehandling. Særbehandling ønsker heller ikke noen av oss som støtter ham, at han skal ha. Det at det er han som sitter der viser for oss bare hvor gal loven er. Spørsmålet vi må forholde oss til, er om vi skal nedverdige mennesker eller gi dem en verdighet.

Loven er klar, og Stålsett var klar over loven. Han brøt den fordi han ser at den er feil. Jeg, og mange med meg, felte noen tårer under Stålsetts forklaring da han fortalte hvorfor han ansatte denne kvinnen heller enn å bare gi henne pengene, noe han kunne gjort helt lovlig. Det handlet om å gi henne mulighet til å tjene penger, og bevare sin verdighet og slippe å være i en situasjon hvor hun tigger om penger.

DØMT: Den tidligere biskopen Gunnar Stålsett ble dømt til 45 dagers betinget fengsel. Video: NRK. Vis mer

Hans fokus på verdighet ga meg en klump i halsen, systemets manglende fokus på dette fyller meg bare med sinne.

Det var ikke fantasi og skjønnlitteratur, ei heller var det snakk om ting fjernt fra oss i tid og sted. Her i Norge, i Oslo tingrett, i det herrens år 2019, sto en mann for sine prinsipper, og sto opp for det som er rett og riktig.

For min del var det også spesielt fordi jeg kjenner ham personlig. Det handler imidlertid om ting som er ganske så allmenne: Om verdighet, om mennesker som ikke kan sendes tilbake til sine opprinnelsesland men som nektes å leve verdige liv. De får lov til å eksistere her, men da skal tilværelsen være så nedverdigende som mulig. I et samfunn hvor man setter det å ikke stå med lua i hånda høyt, skal disse våre svakeste trykkes enda litt lenger ned.

JOBBET ULOVLIG: Lula Tekne har jobbet for Gunnar Stålsett i 15 år. Nå risikerer han fengsel for ansettelsesforholdet. Tekne sliter med å forstå hvorfor. Video: Bjørn Langsem Vis mer

Dette skulle egentlig handle om nyttårsforsetter, og jeg kommer til det nå: Loven om papirløse er tydelig, og den er like tydelig feil. Det å sammenlikne det med «svart arbeid generelt», eller helt irrelevante forslag som noen har kommet med som å følge fartsgrensen eller ikke, blir bare fordummende. Det handler om etisk moralske spørsmål med tydelige riktige og feil svar.

Jeg liker virkelig ikke å bryte lover som nevnt, men mitt nyttårsforsett er noe så uvanlig som at jeg vil bryte denne loven i det kommende året.

Jeg er ikke så modig som mange av mine helter, men jeg vet at jeg heller ikke kan leve med å ikke protestere mot denne uretten. Jeg håper at loven endres, for jeg ønsker ikke å havne i retten, men må jeg, så må jeg.

Kanskje vi sees i Oslo tingrett? Jeg håper vi slipper! Godt nytt år, måtte det bringe gode nyheter!