DEBATT

Debatt: Sivil ulydighet

Jeg vil bryte loven

Jeg liker virkelig ikke å bryte lover, men mitt nyttårsforsett er noe så uvanlig som at jeg vil bryte loven i det kommende året.

RETT OG RIKTIG: Her i Norge, i Oslo tingrett, i det herrens år 2019, sto Gunnar Stålsett for sine prinsipper. Han forsvarte det som er rett og riktig, å gi ureturnerbare flyktninger, som Lula Tekle, retten til å tjene penger med eget arbeid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
RETT OG RIKTIG: Her i Norge, i Oslo tingrett, i det herrens år 2019, sto Gunnar Stålsett for sine prinsipper. Han forsvarte det som er rett og riktig, å gi ureturnerbare flyktninger, som Lula Tekle, retten til å tjene penger med eget arbeid, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mange ting har skjedd det siste året, enkelte av dem har satt dypere spor etter seg enn andre. Enkelte ting er personlige, andre blir del av det offentlige minnet og blir øyeblikk som endrer alt på et grunnleggende plan. Ting hvor man kan regne tiden før og tiden etter. Vi snakker om et ordentlig brudd. Et slikt øyeblikk i den offentlige samtalen var for meg en desemberdag i Oslo nå nylig.

Men før vi går videre, et par ting om meg selv: Jeg er ikke en som trives med å bryte lover. Jeg har aldri hatt problemer med å være tydelig på, og også si høylytt, hva som er rett og hva som er galt, men jeg bryter ikke loven. Jeg står i fremste rekke i demonstrasjoner, men flytter meg øyeblikkelig når politiet ber om det. Jeg kan vel nesten kalles feig i så måte, men mer enn feighet handler det om at man følger loven, slik er det bare!

Den andre tingen om meg, er at jeg elsker å lese, det har jeg alltid gjort. Jeg er også en som gjerne drømmer meg bort i tekstene jeg leser. Hva ville jeg gjort, hvordan ville jeg taklet det? Ville jeg handlet som mine helter, eller ville jeg ha skuffet meg selv og valgt det motsatte? Spørsmål som stadig kommer tilbake mens jeg leser gode tekster. Være seg fiksjon, eller fakta-tekster.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer