BOKKLAR: - Jeg er besatt av å skrive om utenforskap, sier Ari Behn som i høst kommer med romanen «Skyt meg, elsk meg».

Bildetekst: Ari Behn
Foto: Agnete Brun / Dagbladet
BOKKLAR: - Jeg er besatt av å skrive om utenforskap, sier Ari Behn som i høst kommer med romanen «Skyt meg, elsk meg». Bildetekst: Ari Behn Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

- Jeg vil hverken bli oppfattet som trivelig eller som drittsekk

Ari Behn er snart klar med ny roman.

(Dagbladet): Les utdrag fra Ari Behns nye roman her.

- Hvordan vil du beskrive din kommende bok?

- Som en utstrakt hånd og en knyttneve. Den forteller om det verste og beste som vi mennesker kan gjøre mot hverandre.

- «Skyt meg, elsk meg» handler blant annet om en mannlig asylsøker som etter fire år får avslag på sin søknad om opphold. Hvorfor er det en problematikk du ønsker å ta opp?

- Jeg er besatt av å skrive om utenforskap, hva det er som er innenfor og utenfor. Hvorfor noe oppleves som fremmed og skaper frykt. Avstand. Konflikt. Jeg opptatt av å utforske hva som nettopp er innenfor i Norge. Det norske, trygge og velkjente. Og hva det er som i så fall bryter mot Det norske. Hver dag møter vi disse problemstillingene, lokalt og nasjonalt. Det siste året mer enn noensinne.

- Er det konkrete saker som har inspirert deg i arbeidet med boka?

- Det gjelder ikke å dvele ved enkeltsaker som raskt blir datert, men 22. juli har forandret meg for alltid.

- Boken handler blant annet om en mannlig journalist og kommentator som reiser til Paris for å skrive og tenke gjennom forholdene i hjemlandet. Opplever du Norge annerledes nå som du selv bor i utlandet?

- Jeg flytter ikke til London før om noen dager. Men jeg opplever at Norge er blitt forandret det siste året, slik jeg også er blitt det. Etter 22. juli er ingenting som før, sånn er det bare. Kommentatoren i boka forsøker å si noe om dette og hva det har ført til for ham selv og om omgivelsene. Det hjelper som kjent å få oversikt og fokus ved å reise ut og bort. Også til Paris.

- Hvordan tror du avstanden vil påvirke ditt forfatterskap?

- Jeg drar til London for å skrive. Jeg trenger å komme ut. Mye tyder på at jeg blir boende i London en god stund framover.

- Er det likhetstrekk mellom deg og de to hovedpersonene i romanen?

- Ja. Indre og ytre eksil. Utenforskap og kulturelite. Oppvekst i Moss og voksenliv i full offentlighet. Elsket og hatet. Jeg møtes bestandig med svart-hvitt holdninger. Enten er folk veldig fans eller så er de veldig imot alt jeg står for. Kontraster. Det er livet mitt. Og soundtracket jeg får spilt, eller refrenget jeg alltid får høre fra nordmenn på flyplasser og på gata: «Jeg trodde du skulle være en skikkelig drittsekk, men etter å ha møtt deg synes jeg du er veldig trivelig». Jeg vil hverken bli oppfattet som trivelig eller som drittsekk. Holder det ikke å lese bøkene mine og gjøre seg opp egne meninger, uten å la seg påvirke av sladder og fordommer mot folk med bart i litt for pene dresser? Men det er ingenting jeg kan styre eller har kontroll på. Mest av alt er jeg glad for alt jeg har fått oppleve og alle mennesker jeg har møtt. Jeg har samlet nok opplevelser til minst ti nye liv, det er sånn det kjennes.

- I utdraget skildrer du en brutal steining. Du har selv reist mye, har du noen gang vært vitne til lignende hendelser?

- Jeg har sett en mobb gå løs på enkeltmennesker. Jeg har også sett flere steininger, men alle sammen på ulike videor som dessverre sirkulerer på nettet. Det er uhyrlig og grusomt. Det er det verste jeg noensinne har sett. Men det er svært viktig å vitne om alle forbrytelser mot menneskheten, drap og all brutalitet som utføres rundt om i verden.

- Hvordan hadde du det da du skrev boka?

- Jeg har grått flere ganger. Jeg har også ledd. Det er en bok som svinger mellom ytterpunktene. Tragedie og komedie. Det ene utelukker jo som kjent ikke det andre.

- Din siste roman ble utgitt i 2009 til langt mindre entusiastiske anmeldelser enn det novellesamlingene dine har fått. Hva trekker deg mot roman-formatet?

- Min første roman ,«Bakgård», ble utgitt året etter at jeg giftet meg inn i kongefamilien. Det ga meg ikke de mest objektive lesningene, for å si det sånn. Nå tror jeg heller ikke at det er noe som heter «objektive lesninger». Ethvert forfatterskap inngår i en større sammenheng. Da jeg var i Reyjkavik med utgivelsen av «Talent for lykke nå» i våres, innledet en litteraturhistoriker foredraget sitt med å si at «Bakgård» måtte ha gått under radaren i Norge. Hun anså den for min beste bok. Jeg vet ikke, kanskje har hun rett i at lesningen ikke ga boka rettferdighet den gangen. I Frankrike ble boka hyllet, men franskmenn kjenner jo også godt til virkeligheten romanen beskriver. De kaller det for «tourism sexuelle». For en nordmann høres det bare suspekt ut. Franskmenn elsker en litterær cocktail som består av diskurs og sex. Nå er det ikke altfor mye diskurs i Bakgård, heller. Det holdt likevel til gode anmeldelser. Nei, jeg hadde ikke planlagt å skrive enda en roman. «Skyt meg, elsk meg» skrev nærmest seg selv. Det er selvsagt en overdrivelse, jeg har sjelden jobbet hardere enn det siste året.