- Jeg vil ikke være alkoholens slave, men jeg trenger dens tjenester

Vigdis Hjorth innrømmer at hun drikker øl for å takle sosiale situasjoner, men sier det er viktig for henne å ha kontroll.

(Dagbladet): Vigdis Hjorth (55) har vunnet Kritikerprisen og Dagbladets lesere har tidligere kåret hennes «Om bare» til én av de 25 viktigste norske romaner de siste 25 årene. 

I bokpodcasten «BokPod» forteller forfatteren om sitt forhold til alkohol, sosiale situasjoner og forfatterskap. 

- Jeg er ikke sosial i det hele tatt, bare når jeg drikker, jeg drikker for å greie å være det. Jeg synes det er forferdelig å utveksle litt med den og litt med den. Det er uhyre anstrengende og forferdelig kjedelig, og jeg klarer det bare med et glass i hånda, sier hun i Bokpod.

Kjempediskusjon i hodet
«BokPod» ble lansert i mai og er et ukentlig, timeslangt dybdeintervju med en kjent norsk forfatter du kan laste ned på Itunes eller spille av på Dagbladet.no. Intervjuet er tatt opp hjemme hos intervjuobjektet av tidligere Dagblad-journalist Hallgeir Opedal.

- Jeg tenker mye hele tida, og jeg lurer på om det er derfor jeg drikker. At det er for å dempe den kjempediskusjonen jeg har i hodet hele tida. Jeg synes det er veldig slitsomt. Øl får meg til å føle meg slik jeg burde føle meg uten øl, forteller Hjorth.

Hun debutert i 1983 med barneboken «Pelle-Ragnar i den gule gården», som hun også fikk Norsk kulturråds debutantpris for. Hennes andre bok, «Jørgen + Anne er sant», skaffet henne Kritikerprisen i 1984, en pris hun vant på nytt i 2012 med boka «Leve posthornet!».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvmedisinering - For min del er det en form for selvmedisinering, jeg har jo veldig mye uro i meg og den uroen tar alkoholen bort. Det er blitt et middel jeg bruker, og det tror jeg det er mange som gjør, men kanskje ikke så mye som meg, sier Hjorth.

55-åringen fra Oslo henter fram et sitat fra den svenske forfatteren Gunnar Ekelöf for å sette ord på sitt forhold til drikking. 

- Jeg ikke vil være alkoholens slave, men jeg trenger dens tjenester. Og det er stor forskjell på det, for da er det jeg som har kontrollen. 

Etter en trafikkforseelse i 2009 ble Hjorth ilagt en fengselsstraff på 30 dager - et fengselsopphold som inspirerte henne til å skrive boken «Tredve dager i Sandefjord». 

Et forfattersinn - De dagene i Sandefjord uten å drikke var ikke vanskelige, det gikk jo helt greit. Så jeg prøver å ha hvite dager innimellom, det er litt kjedelig, men det er ikke vanskelig. For å si det på en annen måte, så prøver jeg å ha et slikt forhold til alkohol at jeg kan slippe å måtte slutte helt med det, forteller Hjorth. 

Hjort beskriver seg som kaotisk, og forfatteren tror hun langt ifra er den eneste som må ty til penn, papir og skrivemaskin for å skape orden i tankene. Snarere tvert imot - Hjorth mener forfattere flest har det på den måten. 

- Jeg tror at helt friske og harmoniske mennesker ikke skriver romaner. Behovet for å uttrykke seg tror jeg kan avspeile et kaotisk indre og en uro. Alle mennesker bærer jo på en byrde, alle har en barndom og vonde opplevelser av forskjellige slag, og hele livet handler om hvordan en skal bære byrdene så man ikke får slitasjeskader, forteller hun.

Dagbladet har vært i kontakt med Hjorth, som ikke ønsker å utdype saken ytterligere.

SUKSESSFORFATTER: Vigdis Hjorth sier de fleste forfattere har en kaotisk sinntilstand. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
SUKSESSFORFATTER: Vigdis Hjorth sier de fleste forfattere har en kaotisk sinntilstand. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet Vis mer