TI ÅRS PAUSE: Espen Eckbo og mednissene er tilbake som julekalender på TVNorge.
TI ÅRS PAUSE: Espen Eckbo og mednissene er tilbake som julekalender på TVNorge.Vis mer

«Jeg vil nødig spille offer, men det er ikke morsomt å anmelde humor man ikke klarer å le av (bu-hu)»

«Nissene over skog og hei» gjør narr av realityserier og folk som ser på realityserier. Det er ingen stor bragd.

TV: Ti år er gått siden Espen Eckbo og Kristian Ødegård hadde relativt stor suksess med adventskalenderen «Nissene på låven». De daglige snuttene på snaue kvarteret, med diverse tvekamper mellom gråskjegg- og hvitskjeggnissene, var lagt opp som parodi på en stadig mer omseggripende realitysjanger.  

Hva har skjedd siden sist? Jo, vi har hatt ti nye år med reality-TV. Vi har også gjennomlevd ti års utvikling i TV-komikken, med parodier og mer eller mindre vellykkete forsøk på å kopiere «The Office». Med andre ord: mye som den gang virket friskt, i dag er drøvtygd og slitent.  

Lite oppfinnsomt Hva har skjedd med nissene siden sist? Ikke så mye. De som fortsatt er med, er blitt ti år eldre. Eckbo har beholdt to av sine figurer og plusset på to nye, en mørkhudet kar fra Lillesand og en godt voksen, skjevtrynet tannlege fra Drammen. Nissene befinner seg mer ute i friluft, men essensen er den samme: Det handler om pinlighetshumor for oss som har skjønt at reality er teit.  

Som man forstår, er jeg ingen stor fan. Jeg vil nødig spille offer, men det er ikke morsomt å anmelde humor man ikke klarer å le av (bu-hu). I stedet blir jeg sittende og analysere de første fem episodene for å kunne beskrive humoren. Et haltende prosjekt, men jeg gjør et forsøk.  

Til dels blir det et spørsmål om hvilken vei humoren sparker. Jeg tviler på at produsentene som har tjent seg rike på reality føler at «Nissene over skog og hei» er et velrettet ballespark. Neste gruppe i næringskjeden er realitydeltakerne. De blir grundig latterliggjort av nissene, uten at jeg er videre imponert. Realitydeltakere har vært gjenstand for latter siden «Robinson» ble unnfanget og det skal mye talent til for å parodiere noe som allerede betraktes som parodisk. Oppfinnsomt er det ikke og manus gir lite å spille på.

Sparker nedover Dernest gjør man narr av folk som ser på realityserier, heller ikke det en stor bragd. Man slipper giljotinen på mennesker som ligger i overkant lagelig til for latterliggjøring. Mange syntes parodien var treffsikker i 2001. I dag er blinken skutt i filler.  

Så kan man innvende at parodien er mild. At motivasjonen ikke er forakt. At prosjektet er mer tvetydig enn som så. At undertegnede ikke skjønner bæret. Det er alltids mulig. Uansett, Eckbo og gjengen blir nok ikke medlemmer av Det nye alvoret på ei stund.