VIL PÅ STORTINGET: Bystyrepresentant i Oslo, Cecilie Lyngby, fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Her er hun sammen med partikollega Britt Fossum på kontoret på Oslo Rådhus. Foto: Bjørn Langsem
VIL PÅ STORTINGET: Bystyrepresentant i Oslo, Cecilie Lyngby, fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Her er hun sammen med partikollega Britt Fossum på kontoret på Oslo Rådhus. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

DEBATT

Stortingsvalget 2021:

Jeg vil være en folkevalgt som lytter

Derfor vil jeg på Stortinget for «Folkeaksjonen nei til mer bompenger».

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter snart et år som folkevalgt i Oslo har jeg bestemt meg for å ønske meg førsteplassen på valglisten til partiet «Folkeaksjonen nei til mer bompenger». Jeg vil dette fordi jeg ønsker å følge med og si fra på vegne av velgerne.

Politikken har ikke vært en dans på roser til nå. Bakholdsangrep, løftebrudd og illojalitet er blitt en del av min og mine kollegaer sin hverdag etter at partiet jeg representerer gjorde et svært godt valg i Oslo.

Jeg tror, og jeg våger også å påstå, at norsk politikk i for stor grad er preget av en negativ mannskultur som for ofte rammer de mange kvinner som ønsker å bidra inn i det norske samfunn. Men skal man kunne endre på de mørke sider i norsk politikk, da må man delta. Det er viktig å vise vilje til å søke innflytelse, hvis man brenner for noe.

PUSTER HØYRE I NAKKEN: I Bergen ser Folkeaksjonen nei til bompenger ut til å gjøre at brakvalg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

MDGs representant i Oslo, Lan Marie Berg, flagget nylig at hun også ønsker en plass i stortingssalen. Hennes motivasjon var ifølge hennes eget utsagn «å endre norsk politikk for alltid».

Min motivasjon er i den helt andre ende av skalaen, fordi jeg oppfatter at en stortingsplass handler om å tjene velgerne som en tillitskvinne og en folkevalgt som lytter.

En politiker bør alltid søke å se og forstå folks problemer og utfordringer og benytte seg av rasjonale og fornuft istedenfor symbolpolitikk og fanatisme.

Skulle mange nok gi sin stemme til vårt parti i Oslo, er dette saker jeg aldri vil la bli liggende den dagen jeg skulle rusle opp Løvebakken:

1) Samferdselspolitikk handler om vår hverdag. De fleste partier ser ut til å ønske et bilfritt Norge. Det er jeg imot. Det jeg derimot er for, er et Norge der det er plass til alle trafikanter.

2) Omsorg for våre eldre er en politikers viktigste oppgave. Å beskytte dem mot overgrep, vanskjøtsel og kjedsomhet burde være sak nummer 1 i Norge.

3) En trygg og god oppvekst for barn og unge er en forutsetning for et godt samfunn. Det er de som skal bygge landet videre.

4) Misbruk og sløsing med offentlige midler ser ut til å sakte, men sikkert å ha blitt en normalitet for vår oljenasjon. Fokus på rolleblandinger, smøring og korrupsjon er et viktig bidrag for å styrke demokratiet samt respekten og tilliten for dem som har makt.

5) Trygge arbeidsplasser i industrinasjonen Norge krever rammebetingelser som er med på å bygge opp, og ikke rive ned. Selvfølgelig skal Norge være en petroleumsaktør, samtidig som vi skal ta vare på landet vårt til det beste for barna.

Å få velgernes tillit skal oppleves som en ære, og dette plikter enhver politiker å gi tilbake til velgerne gjennom sunt og godt politisk håndverk.

Å være politiker handler ikke om en selv, men å tjene og respektere de som har valgt en.

Jeg vil altså gjerne jobbe på Stortinget, og det jeg kan love, er å gjøre mitt aller beste som tillitskvinne. Jeg lover å følge med og si fra.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer