«UNKNOWN SOLIDIER»:   Fotograf og kunstner Marcel Leliënhof gjør seg klar til sin utstilling «Unknown Solidier» på Ekebergrestauranten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
«UNKNOWN SOLIDIER»: Fotograf og kunstner Marcel Leliënhof gjør seg klar til sin utstilling «Unknown Solidier» på Ekebergrestauranten. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- Jeg vil vise de som ikke blir løftet fram som helter, men enkeltindividene

Marcel Leliënhof vil vise krigens enkeltskjebner i sin nye utstilling.

(Dagbladet): - Jeg har vært opptatt av krig siden jeg var liten, sier Marcel Leliënhof, og ser seg rundt i Ekerbergrestauranten i Oslo.

I vindet bak ham henger et stort fotografi av en dukke iført tysk nazisoldat.tysk nazisoldat.

Krig som populærkultur - Det hele startet litt tilfeldig. Jeg skulle kjøpe «actionman» til sønnen min da jeg kom over disse dokkene. Jeg tenkte at de kunne brukes til å fortelle historien om enkeltmenneskene i krig, sier Leliënhof til Dagbladet.

Utstillingen «Unknown Soldier» stilles ut på Ekerbergrestauranten i Oslo. Han ønsker å gi et ansikt til det han kaller «ansiktsløse soldater».

- Krig har nesten blitt populærkultur. Det dukker opp i filmer, bøker og tv-serier. Men det er stort sett heltene som framstilles. Jeg vil vise de som ikke blir løftet fram som helter, men enkeltindividene. De som kanskje har ligget livredde og såret i en skyttergrav, eller de som endte i en navnløs massegrav. Jeg vil vise ensomhet, frykt, galskap og død, sier han.

- Grusomheten blir normal Leliënhof mener at det er heltene som blir trukket fram i krig, mens det er den knuste massen som er realiteten.

- Enkeltindividet i krig er så viktig. Ved å bruke dukker har jeg friere tøyler og trenger ikke å skjule identiteter, sier han og fortsetter:

- Jeg vil prøve å forstå hvor langt menneskesinnet kan gå. Hvis alle kapper av hverandre  armer og bein, blir jo det normalen. Grusomheten blir normal.

Den anerkjente fotografen har tidligere dokumentert Hells Angeles-miljøet og er nå i gang med et nytt prosjekt om strippemiljøet i Oslo.

- Jeg tiltrekkes av mørket og er en melankoliker. Det handler kanskje om at jeg er på jakt etter noe i meg selv. Jeg har haugevis med feil som jeg ønsker å gjøre noe med. Jeg er ikke emosjonell nok og utrykker meg for lite. Jeg kan kanskje kalles en særing.

UTE: Flere av motivene skal plasseres i åsen rundt Ekebergrestauranten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
UTE: Flere av motivene skal plasseres i åsen rundt Ekebergrestauranten. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Har du alltid vært opptatt av krig?

- Ja, siden jeg var liten da jeg hørte besteforeldrene mine i Bergen fortelle om krigen. Det ble jeg veldig fascinert av. I tillegg har jeg sett mye krig og reist mye i krigsrammede land. Jeg har sett mye ondskap på mine reiser med Norsk folkehjelp. Det er ikke noe tøft med krig. Det er bare grusomt, sier Leliënhof.

Drap i familien Men han er ikke bare opptatt av krig. Han er også opptatt av død og galskap.

- Da jeg var med i NRK-programmet «Hva har du bagasjen» fant jeg ut at det er mye galskap hos forfedrene mine i Surinam, sier han.

I programmet fikk Leliënhof vite at hans oldefar, tok livet av sin elskerinne og seg selv. I tillegg skal hans tippoldefar ha blitt syk av sorgen etter sønnen og endte på psykiatrisk institusjon.

- Alle mennesker har sine sider. Men uansett hva de gjør, har de en historie å fortelle. Det vil jeg fortsette å gjøre.

OPPLEVELSE: Marcel Leliënhof skal arrangere for gjestene å bli plukket opp av gamle, militære kjøretøy for å fraktes til iutstillingen i Ekebergåsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
OPPLEVELSE: Marcel Leliënhof skal arrangere for gjestene å bli plukket opp av gamle, militære kjøretøy for å fraktes til iutstillingen i Ekebergåsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer