- Jeg ville bli skuespiller

Andrea Bræin Hovig (26) er blitt lagt merke til det drøye året hun har jobbet som skuespiller. Kollega Jon Eikemo betegner henne som «et sprutende talent».

Andrea Bræin Hovig kommer rett fra prøvene på nyttårsfeiringen på Rådhusplassen og er kald og sliten.

- Men veldig glad! Kjempehyggelig å bli utnevnt til Dagbladets teatertalent.

- Hvordan er det å skulle jobbe på nyttårsaften?

- Det er helt fint for meg, for jeg liker ikke nyttårsaften. Jeg skal være med i en slags smeltedigel med skuespillere, dansere og skøyteløpere som skal opptre like før midnatt.

En mobiltelefon ringer, høyt og skingrende.

- Huff, jeg hater mobiltelefoner.

- Hva liker du, da?

- Åh, jeg liker mange ting. Musikk, romaner, gallerier, kino, teater, å være sammen med familie og venner, livet. Og så liker jeg å jobbe.

Livsstil

Andrea Bræin Hovig kommer ikke fra noen teaterfamilie. Hun vokste opp i Bærum, Oslo og på Flisa, men holdt skuespillerdrømmen for seg selv. Verken skoleteatret eller andre amatørteater meldte hun seg inn i. Isteden danset hun.

- Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville bli skuespiller. Men jeg drømte i smug. Jeg tror ikke jeg sa det høyt før jeg ble voksen.

- Hvorfor akkurat skuespiller? Gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i fjor.Fikk som den eneste i sitt kull engasjement i Oslo direkte etter skolen, på Det Norske Teatret.Har spilt i «Ein somars dag», «Hustruskolen», «Don Quijote» og «Personkrins 3:1». Er i gang med prøvene på «Bøddelen», som har premiere 20. januar.Skal opptre under Oslo kommunes nyttårsmarkering på Rådhusplassen i morgen.Kommer snart på tv i krimserien «Se deg ikke tilbake» på NRK.

- Jeg har ennå til gode å høre en skuespiller gi et begavet svar på det. Hvorfor er det alltid skuespillere som blir spurt om det? Det er da ingen andre som må fortelle hvorfor de ble det de ble? Det er jo fordi jeg har en slags formidlingslyst, tror jeg.

- Det er et skummelt yrke?

- Ja, fordi du er avhengig av å bli elsket hele tida, og det er en påkjenning i seg selv. Så det er viktig å bli elsket på andre hold hvis det ikke blåser din vei. Jeg lever med jobben min 24 timer i døgnet, det blir jo en livsstil.

Vil filme

- Hva med framtida, hva frister deg?

- Jeg kommer til å fortsette som skuespiller, det er sikkert. Jeg kunne tenke meg å filme, hvis det er et prosjekt som er verdt å prioritere framfor teatret. Vi får se. Jeg har ingen drømmeroller eller noe jeg absolutt gjøre før jeg blir fornøyd. Jeg har fått lov til å gjøre så mye forskjellig på Det Norske Teatret, alt fra komedie til samtidsdramatikk, og jeg håper at det fortsetter sånn.

At hun må spille alle rollene sine på nynorsk, plager ikke Andrea.

- Det er ikke noe problem i det hele tatt. Det tenker jeg ikke på engang.

- Hvilken funksjon har teatret nå når vi skal gå inn i et nytt millennium?

- Teatret er på vei inn. Det er så mange dingser og duppeditter og skjermer overalt - folk sitter foran en skjerm hele dagen på jobben, og så går de hjem og setter seg foran en annen skjerm - at jeg tror behovet for å se levende mennesker vil tilta. Teatret er øyeblikkskunst, og behovet for emosjonell næring og aha-opplevelser vil bare bli større. Jeg ser at flere og flere unge mennesker går i teatret, og det er veldig hyggelig.

- Hva kunne du tenkt deg å jobbe med hvis du ikke var skuespiller?

- Hm. Jeg har jo danset i mange år. Nei, jeg ville jobbet med barn. Unger er kule. Jeg har sans for unger.

SKUESPILLERTALENT: Andrea Bræin Hovig bruker romjula til å prøve på «Bøddelen», som har premiere 20. januar, og i morgen opptrer hun på Rådhusplassen i Oslo.