DOMMEDAG FRA HELL: Thom Hell har hentet fram sin indre David Gilmour og Robert Fripp på sin kommende plate, som utgis mandag 20. januar. - Jeg vil ta tilbake albumformatet. Det er jo noe veldig gammelt å si, men slik er det. I det formatet kan man lage en svak låt fordi den gjør den neste låten sterkere. Men når folk bare hører på en og en låt, så mister de hele poenget, sier Thom Hell. 
Foto: Jaques Hvistendahl
DOMMEDAG FRA HELL: Thom Hell har hentet fram sin indre David Gilmour og Robert Fripp på sin kommende plate, som utgis mandag 20. januar. - Jeg vil ta tilbake albumformatet. Det er jo noe veldig gammelt å si, men slik er det. I det formatet kan man lage en svak låt fordi den gjør den neste låten sterkere. Men når folk bare hører på en og en låt, så mister de hele poenget, sier Thom Hell. Foto: Jaques HvistendahlVis mer

- Jeg ville ikke at folk skulle tro at jeg var en sånn fyr

Derfor måtte Thom Hell vente over ti år med slem sang.

(Dagbladet): Å begynne øvingen til konserter igjen, etter å ha hatt pappaperm de siste tre månedene med sin snart ett år gamle sønn, har vært utfordrende for Thom Hell (37). Særlig på grunn av noen krevende prog-partier han har skrevet til den kommende skiva «Six».

- Jeg har ikke laget det enkleste albumet denne gang. Mye av musikken klarte jeg akkurat å lære meg før jeg gikk ut i pappaperm, men nå er det mye verre. Jeg har tatt veldig lite hensyn til lytteren og heller gjort det jeg har synes har vært kult og gøy. Det er kanskje ikke det mest taktiske å gjøre kommersielt sett, men nå kan man jo bare lage det man har lyst til å lage når ingen kjøper skiver lenger uansett, sier Thomas Helland, som artisten egentlig heter, til Dagbladet.

Dommedag Også i tekstveien har Thom Hell tillatt seg å være mer syrete denne gangen, ifølge seg selv. Verdenssynet nærmer seg det apokalyptiske i flere av låtene.

- Det er kanskje skummelt å bruke ordet teatralsk, men jeg har hatt fokus på en sånn overdreven dommedagsgreie. På sistelåten skriver jeg for eksempel at «we see the sun go down at dawn». Alle vil nok tro at det er en skrivefeil, for det går jo ikke an. Hvis sola går ned ved soloppgang, er det jo noe alvorlig feil på jorda. Men jeg har kanskje tillatt meg selv å være litt poetisk. Da er jo alt lov, sier han.

Med låttitler som «See Through You», «Nothing Ever Lasts», «So This Is Goodbye» og «I Never Cared For Her», er det imidlertid ennå et sterkt fokus av vemod og tristesse i Thom Hells tekstunivers.

Triste greier - Var noen av låtene vanskeligere å spille inn enn andre?

- Det er et par av de eldste låtene som var litt vanskelige, ja. Slapp av, de ble skrevet lenge før jeg var sammen med ekskjæresten min (Marit Larsen, red.anm.), altså. Men da jeg spilte inn disse låtene, så ble jeg satt tilbake til det følelsesstadiet jeg var i da jeg skrev dem. Selv om det er ti år siden nå, er var det sånn «oi, det var jævlig trist».

- Særlig «I Never Cared For Her» forandret helt karakter. Den hadde surret i hodet i alle år, men da jeg sang den under arbeidet med albumet, altfor seint på kvelden, tenkte jeg bare «shit, dette var triste greier». Det var nesten slik at jeg fikk ei lita skjelveleppe. Det er veldig bastant å synge at man aldri egentlig brydde seg om dama.

- Kanskje litt slemt? For hun kjenner seg kanskje igjen i låten?

- Ja, den er veldig slem. Det jeg skriver er jo selvfølgelig litt overdrevet, men jeg var litt redd for å synge den, det må jeg innrømme. Jeg ville ikke at folk skulle tro at jeg var en sånn fyr, forklarer han.

- Motvillig på tv I tillegg til å lage egen musikk og stå bak soundtracket til den kommende TV2-krimserien «Det tredje øyet», har Thom Hell livnært seg som bakmann og produsent for andre artister.

Har har jobbet med Marion Ravn og Jonas Alaska, og nesten hele albumet til debutantene i Sassybeat, som kommer seinere denne måneden, er også Thom Hell-produsert.

- Jeg trives veldig godt med det. I utgangspunktet ville jeg bare sitte i studio og lage skiver og ikke spille live. Jeg ville bare være Thom Hell, som ingen visste hvem var. Det var derfor jeg tok det navnet, fordi jeg ikke var så hypp på oppmerksomheten rundt meg selv. På den tida var det ikke det kuleste å komme fra Kristiansand, og jeg ville at det skulle kunne høres ut som at det var noe internasjonalt, sier Thom Hell.

Han forklarer at når det nesten ikke selges plater lenger, er det viktig å ha flere musikalske bein å stå på.

- Det er derfor jeg også jeg har takket ja til forskjellige tv-ting, som for eksempel «Det store korslaget». Hvis det å være på tv gjør at jeg har råd til å spille inn en ny skive, skal ingen komme og si at jeg er en jævla «sellout» og hore. Fokuset mitt er hele tida på å få inn penger slik at jeg kan gjøre ei ny skive. Man kan godt være kul og si nei, i utgangspunktet vil jo ikke jeg gjøre det heller, men på et tidspunkt må man bestemme seg for hvordan man skal få butikken til å gå rundt. Jeg vil lønne musikerne mine, sier artisten.

Jubileum Det kommende albumet markerer Thom Hells 10-årsjubileum som artist. På spørsmål om de siste ti årenes oppturer og nedturer, er det førstnevnte som har brent seg best fast i minnet.

- Det første høydepunktet må være da jeg var 27 år og ga ut den første EP-en min. Jeg hadde litt panikk og tenkte at hvis hvis jeg hadde dødd da, så hadde jeg ikke hatt noe å vise til. Så jeg ringte en jeg kjente i platestudioet Livingroom, og vi brukte hele natta på å spille inn ti låter. Følelsen av å ha noe som kommer til å leve videre etter at jeg er borte vil jeg rangere høyt.

- Den andre store oppturen var på tredjeskiva, som fikk to Spellemannpriser. Jeg var egentlig i limbo som artist da og det var ingen som ville ut den skiva. Jeg prøvde over alt, før til slutt plateselskapet mitt nå, Voices of Wonder, slo til. Da den så oppnådde tre a-listinger på radio og vant flere Spellemannpriser, fikk jeg en sånn deilig «in your face»-følelse.

- Det tredje høydepunktet er jo selvfølgelig da jeg fikk sønnen min. Det er en ubeskrivelig følelse å få en slik «mini me». Helt sykt, faktisk. Men jeg har ikke forandret meg som person, slik jeg fryktet. Jeg har alltid trodd at man blir litt rarere når man får barn, men eneste endringen er vel at jeg ikke går like mye på byen lenger, sier artisten.

- Har det vært mest oppturer, altså?

- Det har jo selvfølgelig vært nedturer også, men det har vært mest på det personlige plan. Hvis det bare skulle være oppturer der, så hadde det jo blitt rimelig kjedelig, sier han.