Jeg visste hvem han var. Jeg gikk forbi han flere ganger hver dag i mange år, minst syv. Det var umulig å ikke legge merke til han. Den høyreiste skikkelsen med det tykke, mørke håret stod alltid smilende bak disken på spisestedet San Remo i krysset Vogts gate/Torshovgata.

Det virket som han alltid var på jobb — om det var morgen eller kveld kunne jeg se han gjennom vinduet når jeg passerte. Om han fikk øye på meg, nikket han, og når jeg svingte innom for å kjøpe en kebab, spurte han alltid hvordan det gikk. Han håndterte kundene med letthet og utvekslet smil og kommentarer med alle. Han var San Remos ansikt utad.

Mens andre kebabsjapper på Torshov åpner og stenger i ett kjør, har San Remo holdt seg populært. I løpet av de siste årene har spisestedet vokst og tilbyr i dag et større utvalg middagsretter; pizzaer, tacos og burgere. De lyse lokalene er rene, og stemningen er god. Jeg tror han var en av årsakene til det siste - han skapte alltid en vennlig atmosfære omkring seg.

Jeg visste hvem han var, men ikke hva han het. Det fikk jeg først greie på i forigårs kveld, da jeg stakk innom på vei hjem, sulten på en kebab, godt krydret og servert med friske grønnsaker.