UFINT: Jagland faller for fristelsen til å angripe en norsk statsråd fra et parti han ikke liker, på en slik måte at søla skvetter, skriver Morten Wold (Frp)
UFINT: Jagland faller for fristelsen til å angripe en norsk statsråd fra et parti han ikke liker, på en slik måte at søla skvetter, skriver Morten Wold (Frp)Vis mer

Valg 2017:

- Jeg vurderer å ta Jaglands kronikk til ministerkomiteen i Europarådet

Det er mulig Jagland savner livet i norsk politikk, men hans inntreden i den norske valgkampen tenderer inn mot misbruk av stillingen som Europarådets generalsekretær.

Meninger

Thorbjørn Jagland er gitt stor tillit for å bekle stillingen som generalsekretær i Europarådet, en organisasjon bestående av 47 medlemsland. Nå bruker han sin posisjon for å delta i hylekoret mot Norges innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

I et tosiders innlegg i Dagbladet (4/9), som også er publisert på nett, benytter Jagland sin posisjon til å ta del i svertekampanjen mot Listhaug. Når det kommer til henne, er nemlig alle virkemidler lov. Uansett om de er redelige eller ikke. Også for Europarådets generalsekretær, som nok følte for å legge all sin politiske prestisje inn i valgkampen for å avhjelpe krisen i sitt kjære arbeiderparti. Der i gården har de børstet støvet av både Gro Harlem Brundtland, Torbjørn Berntsen, Yngve Hågensen med flere – for å komme Jonas Gahr Støre til hjelp.

Og nå altså også Jagland, tidligere partisekretær, partileder, utenriksminister, statsminister og stortingspresident. Som blant annet takket være en solid tverrpolitisk innsats og lobbyvirksomhet fra den norske delegasjonen til Europarådet, i 2014 ble gjenvalgt for en ny femårsperiode som generalsekretær ved parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg.

Med sitt innlegg i Dagbladet faller en av de mest betydningsfulle norske politikere i etterkrigstiden, målt i posisjoner og verv, ned i den politiske søla som preger den norske valgkampen så snart Sylvi Listhaugs navn nevnes. Jagland faller for fristelsen til å angripe en norsk statsråd fra et parti han ikke liker, på en slik måte at søla skvetter.

Når han skriver at «deler av Fremskrittspartiet er likevel i en særstilling, for den historisk farlige populismen er den som deler befolkningen inn i den opprinnelige etnisk rene mot alle de andre som truer dette folket», så kunne han nesten like gjerne skrevet at han mener både Listhaug og alle vi andre som jobber for det vi tror på gjennom vårt parti, er både rasister, nynazister og fascister.

Det er betenkelig at Europarådets generalsekretær kan få seg til å skrive dette – om et liberalistisk folkeparti, som bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier. Hadde han tatt seg bryet med å lese begynnelsen i vårt prinsipprogram, hadde han fått med seg dette:

«Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til, som (…) personlig frihet, ytringsfrihet, trosfrihet (…).»

Jaglands famøse angrep på Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet fortsetter med: «Folket er i deres forstand en homogen masse som er under trussel fra de andre. «Vi, og bare vi, forsvarer folket. Og fordi vi representerer «folket» har vi rett til å sette til side alle som begrenser vår egen makt til å gjøre som dette folket vil.»

Hvor tar han det fra? I hvilken tenketank har han søkt inspirasjon for å få seg til å fremme slike konspirative tanker?

Han skriver: «Det er grunn til å være på vakt nå.» Ja, det er Fremskrittspartiet helt enig i. Blant annet når det gjelder å avvise og umiddelbart returnere grunnløse kriminelle, flyktninger og asylsøkere, som ikke har krav på opphold og beskyttelse i Norge, samt ved å være restriktive i familiegjenforeningsspørsmål. Ellers vil den norske flyktning- og asylpolitikken ikke være bærekraftig i det lange løp.

Det er mulig Jagland savner livet i norsk politikk, men hans inntreden i den norske valgkampen tenderer inn mot misbruk av stillingen som Europarådets generalsekretær – for å komme sine partifeller i Ap til unnsetning. Jeg hadde faktisk forventet mer av Thorbjørn Jagland.

Jeg vurderer å ta Jaglands kronikk til ministerkomiteen i Europarådet. Det er medlemslandenes utenriksministre – gjerne representert ved sitt lands ambassadør – som utgjør denne, og som er hans overordnede. Europarådet er ikke tjent med at generalsekretæren blander seg inn i medlemslandenes valgkamper på denne måten. Det tjener ham til liten ære.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook