- Jehovas vitner skremmer barn med djevelen

Noomi (22) vokste opp i Jehovas vitner: - Det tok lang tid å slippe bekymringene om at jeg levde i djevelens verden.

INGEN KONTAKT: Noomi E. Pilot kuttet all kontakt til Jehovas vitner som 18-åring. I dag er hun kritisk til barnebøkene hun selv vokste opp med i menigheten. Foto: Privat
INGEN KONTAKT: Noomi E. Pilot kuttet all kontakt til Jehovas vitner som 18-åring. I dag er hun kritisk til barnebøkene hun selv vokste opp med i menigheten. Foto: PrivatVis mer

«Demonene fryder seg når mennesker gjør noe som Jehova har forbudt. Demonene liker for eksempel at en gutt og ei jente leker med hverandres kjønnsorganer. Vi vil ikke at demonene skal få noe å fryde seg over, vil vi vel?»

BOKA: «Hør på den store lærer» er en av Jehovas vitners barnebøker. Foto: Jehovas vitner
BOKA: «Hør på den store lærer» er en av Jehovas vitners barnebøker. Foto: Jehovas vitner Vis mer

Utdraget kommer fra boka «Hør på den store lærer», en av barnebøkene til Jehovas vitner. 22 år gamle Noomi E. Pilot ble født inn i trossamfunnet, og kjenner godt til budskapet.

- Å vokse opp i Jehovas vitner var strengt. Hvis man gjør noe selv, tenker selv eller prøver å være kritisk, da er det djevelen som ligger bak, forteller hun til Dagbladet.

Denne metodikken er velkjent for Inger Lise Lien. Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I 2008 gjennomførte hun og flere andre forskere en studie om bruddprosesser i religiøse grupper, deriblant Jehovas vitner.

- Det ligger veldig stor makt og kontroll i dette med dommedag, djevelen, paradis og helvete, sier Lien til Dagbladet.

Hun beskriver det som en fryktkultur, der trusselen om dommedag står i kontrast til en mer positiv og moderne barneoppdragelse orientert rundt belønningssystemer.

Djevelen og dommedag

«Hør på den store lærer» var en gang blant Noomi E. Pilot sine egne barnebøker. I en Facebook-post retter hun kritikk mot bøkene, og mener de skaper unødvendig frykt hos både barn og ungdom.

- Jehovas vitner skremmer barn med djevelen, skriver hun i innlegget.

Til Dagbladet utdyper hun hva hun mener:

- Du skal ikke være så hard mot barn. Det er sånn man er som ungdom, man vil kanskje utforske seksualitet. Det er sånn vi er laget. Da skal man ikke si at det er djevelen som ligger bak. Man skal heller forklare hvorfor det skjer, sier hun.

Pilot er den yngste i en søskenflokk på fem. I dag har de alle forlatt Jehovas vitner, mens foreldrene fremdeles er igjen i menigheten. De har ikke lenger kontakt. Når hun ser tilbake, tror hun frykten for demoner og djevelen har vært der siden hun var bitte liten.

- Helt fra man var baby i magen, fikk man høre bibelsk litteratur. Og fra første åndedrag fikk vi høre hvordan vi skulle leve, og at alt annet var farlig, sier hun.

Pilot er en av flere som har bidratt til rapporten «Små sko, stor tro», som ble gitt ut i februar. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Redd Barna og Hjelpekilden, som omhandler barn og unge som vokser opp i strenge religiøse miljøer.

Fordi mange barn lærer at det bare er innad i menigheten at de kan oppnå trygghet og lykke, og at det finnes onde krefter på utsida, blir det ofte vanskelig å delta i samfunnet, ifølge rapporten.

- Sosial kontroll

Flere forteller at de fikk vite at gud ville straffe dem dersom de ikke misjonerte, eller at de har følt på en indre plikt til å advare ikke-troende fra dommedag eller helvete.

- Det hun forteller stemmer ganske godt med det vi lærte i arbeidet med rapporten. Det som er sammenfallende, uavhengig av hvilket av de religiøse miljøene de vi snakket med vokste opp i, er at de opplevde stor grad av sosial kontroll. Det kom også tydelig fram at de ikke kjente til rettighetene sine og etterlyste kunnskap om det, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas norgesprogram.

NOOMI PILOT: - Da vi var små, fikk vi alltid mye skryt hvis vi hadde lest noe i bibelen eller ringt på dører selv, forteller Noomi Pilot. Selv var hun med på å misjonere helt fra hun lå i vogna. Foto: Privat
NOOMI PILOT: - Da vi var små, fikk vi alltid mye skryt hvis vi hadde lest noe i bibelen eller ringt på dører selv, forteller Noomi Pilot. Selv var hun med på å misjonere helt fra hun lå i vogna. Foto: Privat Vis mer

Noomi E. Pilot beskriver bøker med skremmende beretninger om djevelen og dommedag - og fargerike, sterke illustrasjoner. Som liten så hun ikke noe galt med det som sto i bøkene, og turte ikke å stille spørsmål ved det. Hun trodde hun det var sånn fordi gud hadde bestemt det.

- Jeg husker godt et bilde som forestilte at djevelen satt og styrte alle menneskene som marionettdukker. Jeg får helt frysninger av å tenke på det, sier hun.

- Rett til å bli beskyttet

Skybak er tydelig på at barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig informasjon.

- Dette med å hele tida snakke om dommedag gjør noe med barns psykiske helse som kan være skadelig og ikke i tråd med barnekonvensjonen. Foreldre har også et ansvar for hvilke budskap barna deres eksponeres for, sier hun.

Som medlem av Jehovas vitner vokste Pilot opp med fortellinger om verdens undergang og Paradis. Det kristne «helvete» fantes ikke, men alle som ikke var Jehovas vitner, ville ende opp døde i Harmageddon. Det var en skremmende skjebne å tenke på for ei lita jente.

- Jeg ble veldig glad i de jeg gikk i klasse med, og jeg prøvde å redde dem. Da de ikke ville høre på hva jeg hadde å si, tenkte jeg at de aldri kom til å overleve. Da ble jeg så lei meg, fordi jeg ikke kunne redde alle, forteller hun.

Hun tok med seg bøker på skolen og viste dem fram til vennene sine.

- Det endte med at jeg ikke ville knytte nye bånd med andre, fordi jeg visste de skulle dø. Det var sterkt å ha det ansvaret, og samtidig skulle prestere på skolen. Det ble for mye, og jeg tror det hadde gått mye bedre hvis jeg bare hadde fått være elev.

Brøt med menigheten

Det er ikke bare negative aspekter ved det å vokse opp i disse religiøse miljøene, forklarer Inger Lise Lien, men det er ofte i ungdomstida at utfordringene begynner å oppstå.

- Når man kommer i puberteten, får andre stimuli og begynner å stille spørsmål ved den indre kulturen, det er da man kan motiveres til å utforske andre måter å leve på. Da er det tøft når miljøet reagerer med total utstøting, sier hun.

Da Pilot som 18-åring brøt med menigheten, hadde hun vært plaget med angst og depresjoner fra tidlig i tenåra. Hun hadde fått seg kjæreste, og bestemte seg for at hun ville leve som hun selv ville.

- Det tok lang tid å slippe bekymringene om at jeg levde i djevelens verden. Jeg husker at jeg stengte av følelsene mine: Nå begynner vi på nytt, nå tenker jeg selv. Jeg jobbet beinhardt med det, snakket med andre og gikk til psykolog.

Hun understreker at det var en lang prosess å legge fra seg skrekken. Det skjedde gradvis, etter hvert som hun dannet seg sine egne meninger om det hun var blitt fortalt opp gjennom åra.

- Det var veldig godt da jeg klarte å ikke være redd for å dø lenger.

Svært smertefullt

Ifølge Lien kan bruddprosessen oppleves som svært smertefull for mange, minst like alvorlig som et ekteskapsbrudd.

- Man har ikke hatt så mange andre enn de som er i menigheten å være sammen med. Det er en stor sorg å bli utstøtt eller trekke seg bort fra dette miljøet, og dette oppleves traumatisk for mange. Man kan bli oppfattet som en forræder av miljøet. Man kan bli ensom, og i tillegg er det smertefullt å miste troa på gud.

Hun og Skybak er enige om at det trengs mer kunnskap om utfordringer disse barna møter på blant fagpersoner som jobber med barn.

- Vi trenger kunnskap blant lærere og fagpersoner, slik at de kan gi barn og ungdommer kunnskap om hvilke rettigheter de har. De skal kunne forstå hva som er rett og galt. Mange barn kjenner ikke til dette, og reagerer med «Oi, dette er det ingen som har sagt til meg», sier Skybak.

- Kjenner oss ikke igjen

I dag vil Pilot at Jehovas Vitne-barna skal ha større mulighet til å føle seg fri.

- Min barndom var veldig tung, da jeg var nødt til å bære så mye på mine små skuldrer. Dette handler ikke om at jeg vil ødelegge deres tro, som de kanskje tror jeg vil gjøre. Jeg vil alle barn sitt beste, sier hun, og utdyper:

- Greia er at man skal få tro på hva man vil, få gjøre hva man vil. Men man er så sårbar som barn, da skal man ha frihet til å tenke selv og velge selv.

Noomi E. Pilot sin far ønsker ikke å kommentere kritikken som framkommer i denne saken. Han viser til Jehovas vitner.

- Vi har på generelt ikke lyst til å kommentere hennes oppfatning eller opplevelser, men vi kjenner oss ikke igjen i dette med å drive med skremsel overfor barna, sier pressetalsperson for Jehovas vitner i Norge, Tom Frisvold, til Dagbladet.

- Vi ønsker derimot å framheve det som er positivt og godt for barna, og vi mener blant annet at seksuallivet hører hjemme i ekteskapet. Barn bør ikke oppfordres til å utforske dette utenfor ekteskapets rammer.