RUINER: En houthisoldat holder vakt mens folk leter etter overlevende i ruinene etter husene som ble bombet av saudiarabiske styrker nær flyplassen i Jemen torsdag. Målet for angrepet var sjiamuslimske opprørsoldater som drev presidenten ut av landet. Foto: AP/Hani Mohammed
RUINER: En houthisoldat holder vakt mens folk leter etter overlevende i ruinene etter husene som ble bombet av saudiarabiske styrker nær flyplassen i Jemen torsdag. Målet for angrepet var sjiamuslimske opprørsoldater som drev presidenten ut av landet. Foto: AP/Hani MohammedVis mer

Jemen i gjørma

Ettervirkningene av den arabiske våren 2011 fortsetter. Nå går Jemen mot en borgerkrig som kan få alvorlige følger i hele Midtøsten, skriver Jan-Erik Smilden.

Kommentar

ROMERNE kalte Jemen Det lykkelige Arabia på grunn av frodighet, flott natur og viktige handelsruter på en arabisk halvøy som ellers stort sett besto av ørkenområder. Den tyske forskeren Carsten Niebuhr ble mektig fascinert av landet på 1700-tallet.

I dag er det ikke mye lykke i landet med rundt 25 millioner innbyggere. Krigen forverres for hver dag, alliansene er skjøre, og utlandet blander seg inn. Det mange spør seg om nå, er hvorvidt denne krisen kan ende i en større krig.

UTENVERDENEN har ikke brydd seg særlig om Jemen, heller ikke da den sjiamuslimske houthi-militsen tok mesteparten av hovedstaden Sana i fjor høst. Men houthiene som har sitt hovedområde langs grensa til Saudi-Arabia i nord, har hatt stadig større framgang, samtidig som terrorgruppa al-Qaida på Den arabiske halvøy har herjet i Sør-Jemen. Bedre ble det ikke da Den islamske stat, IS, nylig sa den hadde etablert seg i Jemen.

Det militære bildet er uoversiktlig. Al-Qaida har sunnimuslimske støttespillere i sør på grunn av frykten for de sjiamuslimske houthiene. IS opererer neppe sammen med al-Qaida, men ønsker å skape så mye ustabilitet som mulig. Houthiene får støtte fra Iran, men omfanget er uklart. Det dreier seg trolig om logistikk, rådgivning og politisk støtte. Iran er neppe i stand til å gi houthiene økonomisk bistand nå. Dessuten er det stor forskjell på de to sjiaretningene. Houthiene står på mange måter nærmere sunniene religiøst, men blir regnet som sjiaer.

JEMEN har vært i opprørstilstand siden den arabiske våren, og i 2012 måtte president Abdullah Saleh gå av. Presidentembetet ble overtatt av visepresidenten Abd-Rabbu Mansour Hadi. Hæren står under ham, men den har aldri fungert skikkelig, ikke minst fordi Jemen består av et stammesystem der soldatene ofte adlyder sine stammeledere mer enn øverstkommanderende for hæren. I tillegg har ekspresident Saleh kontroll over store deler av den republikanske garde som har alliert seg med houthiene. Vanskelig å få oversikt over dette: Ja! Og når Sør- og Nord-Jemen som ble gjenforent som ett land i 1990, fremdeles har sine uoverensstemmelser, er dette et land det nesten er umulig å styre.

LANDETS strategiske posisjon er en av hovedårsakene til at denne krigen er så spesiell. Utenfor den sørvestlige delen av Jemen ligger Aden-bukta, en av verdens fremste sjøfartsårer, fra Suez-kanalen gjennom Rødehavet. Det var her det ble kapret titalls oljetankere og andre frakteskip for bare noen år siden, men denne piratvirksomheten har nå avtatt. Men den som har kontroll over Adenbukta, har også kontroll over skipstrafikken der.

Herskere i det sunnimuslimske Saudi-Arabia er livredde for at sjiamuslimene i Iran skal få et fotfeste blant houthiene i Nord-Jemen. Det vil forandre hele den geopolitiske situasjonen i Midtøsten.

Foreløpig har saudierne plassert soldater langs grensa til Jemen og sier de har 150000 soldater kampklare. De hevder også at de har gått inn med ett hundre kampfly sammen med noen titalls fly fra andre arabiske land for å bombe houthi-posisjoner. I går hevdet saudierne at de hadde skutt ned alle flyene og helikoptrene til houthialliansen og at de har bombet flyplassen i Aden, andre flystriper, våpenarsenaler og luftvern. Noe av dette bør imidlertid tas med en klype salt.

USA HAR i hvert fall ikke offisielt involvert seg i krigen, bortsett fra at de til stadighet har sendt droner til Sør-Jemen for å slå ut al-Qaida posisjoner. I og med at houthiene nå også har angrepet byen Aden som har fungert som hovedstad etter at Sana falt, har amerikanerne evakuert militært og diplomatisk personell fra Jemen. USA ønsker ikke å involvere seg i enda en krig i Midtøsten.

Det paradoksale er at saudierne ved å bekjempe houthiene styrker al-Qaida grupper og IS. I og med at amerikanerne støtter Saudi-Arabia politisk, er de også med på å gjøre de sunnimuslimske militante islamistene i Jemen sterkere. Det ser mange med bekymring på.

I HELGA har Den arabiske liga hatt toppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt. Ikke alle landene var enige om å støtte Jemen, men de som gjør det bestemte at det skulle dannes en felles arabisk militærstyrke som skal settes inn i det krigsherjede landet. Men det er lettere sagt enn gjort. Egypt vil sitte i førersetet, men det kan bli vanskelig å sammensveise en slik styrke, ikke minst på grunn av rivaliseringer og mangel på erfaring.

Frykten for at situasjonen i Syria og Irak skal smitte over til Jemen er stor. Flere av partene har sagt nei til dialog, spesielt houthiene som stiller store krav. På kort sikt er det viktig at ikke Iran blir mer involvert og at USA holder seg unna. Her ligger et lite håp, i og med at atomforhandlingene mellom Iran og FNs vetomakter, pluss Tyskland, ser ut til å ha framgang. For Iran er det viktigere med en atomløsning enn større innflytelse i Jemen.

Slik forholdene er nå, er det vanskelig å se en utgang på konflikten i Jemen. Den kan bli like blodig som de i Syria og Irak, hvis ikke partene kan tvinges til forhandlingsbordet.