Anmeldelse Film «Second Act»

Jennifer Lopez er hylende utroverdig. Igjen.

Jennifer Lopez er spektakulært lite troverdig som butikkmedarbeideren som får en gyllen sjanse

SKINNENDE KULISSER FOR J.LO: Jennifer Lopez er sitt sedvanlige glossy jeg i «Second Act», filmen der hun liksom skal være en undervurdert butikkmedarbeider. Vis mer Vis mer Vis mer

«Second Act»

2 1 6

Dramakomedie

Regi:

Peter Segal

Skuespillere:

Jennifer Lopez, Vanessa Hudgens, Leah Remini, Milo Ventimiglia, Treat Williams

Premieredato:

18. januar 2019

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

«Second Act»

«Det er ikke godt å si hva som er minst troverdig»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er ikke godt å si hva som er minst troverdig i «Second Act». Jennifer Lopez gjør igjen et iherdig forsøk på å minne om at hun egentlig, innerst inne, fremdeles er Jenny from the Block.

Det gjør hun i rollen som Maya, en sandblåst butikkmedarbeider som bor i en påfallende stor leilighet sammen med en nesegrust beundrende kjæreste (Milo Ventimiglia). Men ledelsen verdsetter ikke Mayas erfaring og ansetter en tufs med universitetsgrad som mellomleder.

Men Maya har venninner, som alle er mindre filmstjernepene og mer sassy, og som derfor kan fylle den litt nedverdigende komedierollen det er å sette mot i den billedskjønne heltinnen mens hun kan forbli i hva-da-lille-meg-modus.

«The Apprentice»-aktig

Snart er Maya, høyst motvillig, utstyrt med falsk cv og jobbintervju hos en kosmetikkgigant.

Det stotrende intervjuet hennes viser seg å være akkurat det de vil ha, referanser er det ingen som bryr seg med, og snart skal Maya bryne seg i det som i praksis er en uttværet og Donald-løs versjon av «The Apprentice». Smertefulle hemmeligheter dukker opp. Lurer du på om det er en makeoverscene på en luksusbutikk involvert? Nei, du gjør ikke egentlig det, gjør du vel.

Divaens film

«Second Act» vil fremstå som en historie om en tøff underdog og en type kunnskap som undervurderes, men er egentlig en mulighet for en diva til å være diva. Filmen fremstår bare som en i overkant glamorøs kulisse for å få J.Lo til å skinne, til å kle seg opp og gjøre entré og danse forførerisk og overvinne de store gutta.

Ellers er det påfallende hvor mange konserner i amerikansk underholdningsfilm som er styrt av en faderlig patriark med hjertet på rett sted, men som dessverre iblant blir villedet av glatte statusjegere lenger ned på rangstigen. Det er altså verken konsernet eller sjefen det er noe i veien med, det er mellomsjiktet, streberne.

I «Second Act» blir ironien komplett ved atden snille direktøren for det hele spilles av Treat Williams, hippien som manet til opprør mot øvrigheta i «Hair». Treat, du vant slaget, men jeg tror du tapte krigen..