ALBUM: «Blood Bitch» er et album om vampyrer.

I hvert fall om man skal tro Jenny Hval selv, der hun innledningsvis i «The Great Undressing» bryter den fjerde veggen ved å forklare turnékameraten tanken bak sin sjette fullengder.

Vampyrer funger utvilsomt som en, kremt, rød tråd gjennom utgivelsen. Særlig hva angår lydbildet: Foruroligende synthmusikk som – i likhet med elektronikaduoen Boards of Canadas seneste album, samt Netflix-slageren «Stranger Things» – skuer tilbake på lydsporene til falmede grøsserfilmer.

Men i minst like stor grad dreier «Blood Bitch» seg om mensen.

Kjenner man Hvals diskografi, skulle det bare mangle. Allerede på albumdebuten, ti år gamle og altfor lange «To Sing You Apple Trees» (da under aliaset Rockettothesky), var hennes besettelse for sekreter ufravikelig.

Det utledes av 36-åringens kunstneriske prosjekt, som er å befri kroppen – og dermed også kjærligheten – fra kapitalismens klør.

På «Blood Bitch» oppleves dette mer åpenbart enn noen gang. Da særlig på nevnte «The Great Undressing», en diabolsk houselåt om å være sultefora på affeksjon fra resten av menneskeheten. Den er blant Hvals aller beste låter, og understreker at albumet springer ut av sjelens mørke natt.