HAT OG HETS: «Stoltenberghatet er lettest å finne på internett, og i politiske utgrupper, selv om vi ikke skal lenger tilbake enn til 2009 for å finne et lokal folkevalgt Frp-politiker som sammenliknet Quisling og Stoltenberg», skriver Strømmen om hatet til politikere som stikker seg fram. Foto: Sveinung Uddu Ystad
HAT OG HETS: «Stoltenberghatet er lettest å finne på internett, og i politiske utgrupper, selv om vi ikke skal lenger tilbake enn til 2009 for å finne et lokal folkevalgt Frp-politiker som sammenliknet Quisling og Stoltenberg», skriver Strømmen om hatet til politikere som stikker seg fram. Foto: Sveinung Uddu YstadVis mer

Jens den forhatte

Mange ytterliggående grupper i Norge forenes i hat mot Arbeiderpartiet. Nå står kanskje Erna Solberg for tur.

Debattinnlegg

Den 22. juli 2011 - etter at terrorangrepet i Oslo var et faktum - skrev Fremskrittsparti-politikeren Per Willy Amundsen på Facebook at det var en mørk dag for Norge. «La oss håpe at det ikke er mange drepte». Ikke alle facebookvennene hans var enige. En av dem, en kvinne fra en av Trondheims nabokommuner, skrev at det kanskje ikke var snakk om en terrorhandling. At det «like gjerne kan være grupper i den norske befolkning som står bakk dette» fordi de har «sett seg lei på overkjøringen av det norske folk», som turer «fram i ren diktatorstil». Det er trist at uskyldige har gått med, skriver hun, «Stoltenberg og hans klan ser jeg derimot ikke som uskyldige i dette tilfellet». Litt lenger nede på veggen skrev hun: «Jeg tror svært mange skulle ønske at en av de to døde var statsministeren selv».

Kvinnen forsvant fra Facebook i etterkant av 22. juli, men var snart tilbake som ivrig tastaturkriger. Bare få dager etter 22. juli uttrykte hun på Twitter, under fullt navn, forståelse for Breiviks handlinger. Kort tid etter at 22. juli-rettssaken startet, sendte hun - i forbindelse med en nyhetssak om husleieøkning på kommunale boliger - en e-post til Trondheims Arbeiderparti-ordfører Rita Ottervik: «Når jeg leser det som står i denne artikkelen (...), så tenker jeg: Gud, at mannen ikke tok flere av dere, og må Gud sende en ny ABB som tar resten av dere, før dere får gjort folk i Trondheim og landet for øvrig mer vondt med deres forræderske politikk (..)». E-posten spurte også om «all menneskelighet» hadde forlatt Otterviks partikollegaer «etter indoktrineringen fra mafiakongen Stoltenberg».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Folk som stikker seg fram i offentligheten må leve med litt av hvert. Det er enkelt å finne mildt sagt stygge kommentarer om både vår nye statsminister Erna Solberg og om hennes regjeringskollega Siv Jensen. Drittslengninga fra kommentarfeltbrigadene går i mange retninger. Likevel er det vanskelig å si seg uenig med forfatteren og journalisten John Færseth, som nylig ga ut den interessante boka KonspiraNorge, om ulike konspirasjonsteoretiske miljøer her til lands. Han mener at et politisk parti her til lands utsettes for et spesielt hat. Det er Arbeiderpartiet.

Det dreier seg ofte om konspirasjonsteorier: For en hel del jødehatere er Arbeiderpartiet jødestyrt. Varg Vikernes - som nylig har havnet i hardt vær i Frankrike - omtaler for eksempel samtlige av partiets sentrale politikere som «jøder», en gruppe han forakter sterkt. Blant ytterliggående barnevernsmotstandere står partiet for totalitær marxisme, og de beskyldes dessuten for å være styrt fra Russland. For muslimhatere er Arbeiderpartiet skyld i den angivelige islamiseringen, og følgelig landsforrædere, ja, «quislinger». For den nå avdøde skribenten Erik Rudstrøm, som skrev boka Frimureriet og de skjulte makteliter har arbeiderbevegelsen i Norge - inklusive Ap - fått retningslinjer for sitt politiske arbeid fastlagt av Sions Vises Protokoller. Boka blir omfavnet av flere grupper som stort sett rører seg på nett, som Norgespartiet, og ideene har også fått et visst gehør i sterkt konservativt kristne kretser. Boka har også blitt anbefalt av Johan Galtung, uten at han noen gang egentlig har forklart hvorfor.

I Sverige snakker man fremdeles om det såkalte «palmehatet» - rettet mot statsminister Olof Palme, som ble skutt og drept i 1986. Palme var en annerledes politiker enn Stoltenberg, og vek ikke akkurat unna kontroverser. Der Stoltenberg er litt kjedelig, var Palme alt annet enn det. Hatet mot Palme hadde også en annen karakter, det var mer utbredt. Et berømt opptak viser scener fra Moderata Ungdomsförbundets valgvake i 1985, der en dukke som skulle forestille Olof Palme ble slept rundt på scenen og tråkket på. Det får Siv Jensens mye kritiserte «Morna Jens» - som var platt, ikke hatefullt - til å framstå som sakligheten selv.

Stoltenberghatet er lettest å finne på internett, og i politiske utgrupper, selv om vi ikke skal lenger tilbake enn til 2009 for å finne et lokal folkevalgt Frp-politiker som sammenliknet Quisling og Stoltenberg. Derfra dukker det opp i kommentarfelt og debattfora nærmere deg. For å sitere en tilfeldig kommentar på Dagbladets nettsider fra noen år tilbake: «Jensemann er en arbeidssky taper (...). Hvis du ser på øya hans (ser du at han) har lekt med kjemikalier». Kommentaren - som også var et personangrep på Stoltenbergs søster - overlevde Dagbladets moderatorer den gangen. I 2012 la de om systemet, i dag ville den ligget tynnere an. Tidligere i oktober kunne ivrige kommentarfeltlesere - om det finnes noen igjen av dem - likevel lese at Stoltenberg er en nepotistisk landssviker. Så vid er norsk ytringsfrihet.

Men hvorfor rammer hatet Arbeiderpartiet? Det enkle svaret er at Arbeiderpartiet selvsagt har spilt en sentral rolle i norsk politikk i hele etterkrigstida. For at konspirasjonsteorier rundt norske forhold skal gå opp, må de nesten være delaktige. En annen forklaring er at Arbeiderpartiet har blitt så kjedelig sentrumsorienterte at de mislikes av ytterliggående krefter på alle kanter.

Skal jeg gjette, vil vi derfor også se Solberg-hatet blomstre, særlig om regjeringen viser seg slitesterk. Det vil trolig komme fra noen andre kanter. Og det vil trolig også komme fra de nevnte.