Jens P(å) villspor

JENS P. HEYERDAHLS 1. maitale var mangslungen. Hans forsvar for statskapitalisme og hans angrep på aksjonærdemokratiet skal få ligge denne gangen. Heyerdahl fremmer imidlertid en rekke andre påstander som krever et tilsvar. Heyerdahl retter skarp kritikk mot regjeringens «skattelettelser til de rike». Den faller på sin egen urimelighet. Regjeringen har en god sosial profil på de skatteendringene som er gjennomført. Regjeringen har sørget for to ting: lavere skatt for de med lav og middels inntekt, og bedre rammevilkår for industrien. Hevet kapitalbeskatning av utbytte innbærer en skatteskjerpelse for «de som har mest fra før». Heyerdahls retorikk går sikkert rett hjem i Folkets Hus, men det gjør ikke at det han sier er riktig av den grunn. Hans eget parti, AP, har da også stemt for omlag 14 av de 23 milliardene som er gitt i skattelette. Der Arbeiderpartiet foreslo 11% skatt på utbytte, satte denne regjeringen utbytteskatten til 28%. Dermed kunne delingsmodellen fjernes, noe som fører til en tilnærmet likebehandling av lønnsinntekt og kapitalinntekt. Det er rettferdig og sosialt. Heyerdahl fremmer også påstander om at Høyre nå er preget av vulgær kapitalisme. Hans sammenlikning med Willoch viser kun at han lider av dårlig hukommelse. Willoch satte i gang en enorm liberalisering av det norske samfunnet, som ingen ønsker reversert i dag. Heyerdahl har tydeligvis begrenset kjennskap til det arbeidet Regjeringen har gjort.

VIDERE KRITISERER Heyerdahl Finansministerens omgang med \'pengevenner\'. Da er det selvfølgelig et paradoks at Heyerdahl selv, da han var sterk og mektig industrileder i Orkla, samtidig var svært flink til å innynde seg med den politiske eliten (særlig Thorbjørn Jagland). På hvilken måte er det forskjellig fra det dagens industriledere og eiere gjør? Er det ikke egentlig en plikt for en Finansminister å møte de som berøres av politikken som føres? På lik linje med at en helseminister møter leger og sykepleiere, eller at en miljøvernminister møter miljøorganisasjoner? Heyerdahl mener også at pengegaver til partiene er kritikkverdig. «Korrupsjonslignende tilstander», sa Heyerdahl. Med tanke på at han selv ga 50.000 til Ap i 2003, så kan vi kanskje tolke det som en innrømmelse? Heyerdahls glasshus er tydelig for alle bortsett fra ham selv.