SOSIAL, NÅ: Bildet av Jens Stoltenberg med nyinnkjøpt iPad gitt verden rundt, sammen med historien om statsministerens bruk av sosiale medier mens han var askefast. Foto: SCANPIX
SOSIAL, NÅ: Bildet av Jens Stoltenberg med nyinnkjøpt iPad gitt verden rundt, sammen med historien om statsministerens bruk av sosiale medier mens han var askefast. Foto: SCANPIXVis mer

Jens, versjon 2.0

Da er det offisielt: Statsministeren er et menneske.

||| «Regner med å ta et kort matstopp et sted mellom Malmø og Gøteborg. Noen som kan anbefale en hyggelig veikro?» Det var landets statsminister som spurte, på Facebook og mikrobloggingstjenesten Twitter, under helgas ufrivillige biltur fra kontinentet hjem til Norge. Han fikk en bråte forslag, og falt til slutt ned på Laxbutiken ved Falkenberg.


Jens har endelig «skjønt» sosiale medier, skal vi tro små og store eksperter på feltet.


En menneskelig statsminister, lød en begeistret overskrift. Og visst hadde det skjedd noe: Tilknappede Jens var plutselig vagt personlig, han svarte på meldinger, han hadde løs lue. Tidligere var nettmeldinger fra den kanten oftest mer eller mindre knastørre bulletiner om politiske gjøremål, og statusen som landets mest populære mann på Twitter kunne ikke kalles annet enn ufortjent.

I RETTFERDIGHETENS NAVN skal det sies at dreiningen i Stoltenbergs tvitring de siste dagene nok sier mer om et pusterom forårsaket av et vulkanutbrudd på Island, enn om at Jens og hans rådgivere først nå har fattet det mest elementære ved sosiale mediers virkemåte.


Høy profil i sosiale medier krever tid og overskudd. Det krever også et umettelig og dypt menneskelig behov for å bli sett og elsket, som en statsminister trolig får tilfredsstilt på andre måter.


LIKEVEL er det klart at sosiale medier for alvor er iferd med å bli en del av den politiske påvirkningsmiksen. Kan det sosiale nettet bli Jens' motstykke til faren Thorvalds legendariske søndagsfrokoster?


På statsminsterens kontor tror man åpenbart det. Derfra kom det bud om at det internasjonale mediedekningen av sjefens bruk av Twitter, Facebook og iPad var det største stykket Noregsreklame siden Lillehammer-OL.


Medfører det riktighet, må det slås fast at Norge har et ganske alvorlig PR-problem.


FOR STOLTENBERG gjelder det nå å omsette den nye sosiale statusen på nettet i politisk kapital. Sekundæreffekten som oppstår gjennom de etablerte medienes dekning, har utvilsomt en verdi i seg selv. Men om Stoltenberg spiller kortene sine riktig, kan han være på vei til å konvertere en stor gruppe tilfeldige følgesvenner på nettet til det reklameguruen Seth Godin kaller en stamme: En gruppe mennesker som er knyttet til hverandre, en leder og en idé. I sosiale medier kan vi alle bli stammeledere, men noen har bedre forutsetninger enn andre.


SPØRSMÅLET er om Jens orker å holde det gående. Mens han går sosialt bananas på nettet, har det de siste månedene vært en markant nedgang i aktivitetsnivået til mange av de mest markante profilene fra medier, kulturliv og akademia. Ting tyder på at skravleklassen er i ferd med å gå Twittertrøtt.


KANSKJE kan det være til inspirasjon å vite at de skriver for evigheten? Det amerikanske kongressbiblioteket har besluttet at alle offentlige meldinger publisert på Twitter siden oppstarten i mars 2006 skal innlemmes i bibliotekets samling.


Det betyr at våre etterkommere om 200 år kan logge seg på og lese at Norges statsminister den 18. april 2010 var på skitur med skuespillervennen Henrik Mestad: «Brukte universalklister som nesten alltid fungerer utmerket. Mye sol og flotte forhold».