Jensen og ondskapen

Ingress

Meninger

IKKE FØR hadde Siv Jensen gitt beskjed om at to israelske selskaper skulle svartelistes av det norske oljefondet fordi de opererte på okkupert område, annonserte hun i slutten av forrige uke at fondet ikke vil få investere i iranske statsobligasjoner. Iran kom på ei liste sammen med Syria og Nord-Korea. Iran og Nord-Korea tilhørte i sin tid president George W. Bush sin «ondskapens akse» med Syria som assosiert medlem.

STATSMINISTER Benjamin Netanyahu raste selvfølgelig over svartelistinga av de to israelske selskapene, men ble nok et stykke på vei blidgjort da Siv Jensen tok for seg Iran. Og om noen tror at Frp har endret syn på sitt positive forhold til Israel, tar de grundig feil. Jensen fulgte oljefondets etikkråd når det gjaldt de israelske selskapene.

MEN DET ER noe merkelig her. Norges finansminister gjorde det helt klart at oljefondet ikke må brukes politisk da hun fikk kjeft i Israel-saken og henviste dermed til etikken. Normalt skal ikke kjøp av statsobligasjoner falle inn under etikkreglene, men et vedtak fra Stortinget åpner for dette - dersom det er bred politisk enighet. Det er det ikke. Iran-vedtaket er så politisk som det kan bli. Etter at Iran gikk med på den midlertidige avtalen om sitt atomprogram i januar, har Vesten lempet på sanksjonsreglene mot det prestestyrte landet i Midtøsten. Iranerne får seks måneders sjanse til å vise at de mener alvor. Israel og de dypt konservative Israel-tilhengerne går imot, og det er disse regjeringen med Siv Jensens avgjørelse nå støtter. Norge har forlatt EU-linja.

«UMUSIKALSK» kalte Iran-eksperten Sverre Lodgaard Jensens vedtak om Iran fredag og advarte om at slike vedtak kan gjøre det vanskeligere å få bedret forholdet til iranerne. Men det er heller ingen grunn til å tro at Frp vil ha bedre relasjoner med Iran, så lenge Israel ser landet som sin hovedfiende.

HVA SOM foregår innenfor regjeringens indre gemakker i disse spørsmålene, vet trolig bare de innvidde. Men Høyre har nok gått med på et kompromiss - selv om statsminister Erna Solberg gjennom vedtaket indirekte er med på å motarbeide Barack Obama. USAs president har vanskeligheter nok med å få støtte til sanksjonsvedtakene internt i Kongressen, om han ikke også skal bli sviktet av en av USAs viktigste allierte.

I REALITETEN betyr ikke vedtakene om de to israelske selskapene og de iranske statsobligasjonene så mye, det er mer symbolpolitikk, spesielt fordi Iran ikke utsteder statsobligasjoner. Men det dreier seg om viktige symboler og samtidig om en regjering som vingler i Midtøsten-spørsmålet. Det kan få store konsekvenser for Norges framtidige rolle i det brennbare området.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook