Jensens flosshatt

Til tross for sin mildt sagt dystre fysiske situasjon, er dikteren Axel Jensen nærmest ustoppelig. I dag starter de såkalte Jensen-dagene i Kristiansand. Samtidig trekker tusenkunstneren Jensen en flunkende ny bok opp av flosshatten, «En mann for sin hatt»: et fabelaktig illustrert, personlig, biografisk essay om fyrverkeriet Alfred Jarry (1873- 1907), mannen som i sitt korte liv skrev, drakk, syklet og skjøt med revolver mens han uten å vite det forkynte surrealismens inntog i kulturlivet.

Denne litterære overraskelsen kommer mens vi venter på boka «Pasient i periferien», Axel Jensens samlede artikler fra Dagbladet om sitt liv som pasient. I løpet av Jensen-dagene lanseres også Axel Jensens samlede verker i sju bind - en utgave som kommer til å måtte utstyres med bare Jensen vet hvor mange supplementsbind for til enhver tid å være à jour.

Orientekspressen

Jensens historie om Alfred Jarry begynner på Orientekspressen, på vei fra Paris til Istanbul. Forfatteren korter ned tida med en bok han har «snappet opp» i et antikvariat i København. Boka er skrevet av Alfred Jarry, tittelen er «Le Surmale», overmennesket, et merkverdig science fiction-verk, en slags parodi på Jules Verne. Vi er snart inne i et fascinerende handlingsreferat. Jensens tekst jager like raskt og hektisk som Alfred Jarrys korte livsløp. Vi virvles inn i den ene boka mer halsbrekkende enn den andre, for Jensen ble såpass hekta på Jarry at ingen av den pussige dikterens tekster har gått ham forbi.

Både Ibsen og Bjørnson passerer i forbifarten, mens Jensen oppsummerer Alfred Jarrys eksentriske vesen og hans ekstreme livsløp, hans forbruk av horer og rusmidler, hans forkjærlighet for sykler, ugler og edderkoppnett, hans hang til å skyte med revolver - for eksempel etter kelnere som ikke beveget seg raskt nok.

Mange rykter

Alfred Jarry forbindes først og fremst med teaterstykket «Kong Ubu» (i sin tid en formidabel suksess på Torshovteatret), et banebrytende stykke dramatikk - en forløper for seinere absurdister, skrevet ned da Jarry bare var 15 år, oppført første gang åtte år seinere. Alfred Jarry, som ifølge Jensen dyppet penselen i absint før han nedtegnet med store bokstaver: «JEG ER GUD.»

«Det har svirret så mange rykter om denne personen,» forteller Jensen, «at det minner meg om rykter som svirrer rundt min egen person.» Det kan være grunn til å minne om at enhver biografi inneholder et element av selvbiografi. Jensen sammenlikner Jarrys bok om den obskure vitenskapen «patafysikk» (noe Jensen forklarer som «de lover som styrer unntakelsene») med sin egen debutroman «Dyretemmerens kors», «en bok som overgår både min og de fleste leseres forstand».

Selvsagt fins det likheter mellom Jensen og Jarry: eventyrtrang, kosmisk fantasi, uberegnelighet, en begavelse hinsides borgerlig fornuft. Dette er en kjærlig bok, en bok sprunget ut av overskudd og fortellerglede, krydret med de mest sprelske tegnefilmillustrasjonene siden The Beatles lagde sitt tegnefilmepos «Yellow Submarine».