Jensens jubileum

Humlebæk (Dagbladet): Louisiana-museet jubilerer i sommer, og en institusjon preget av dialog mellom arkitektur og natur kan se tilbake på 40 års kunstnerisk kommunikasjon med sitt store publikum. Eller sine gjester som man sier ved Øresund.

«Fyrre år er en god alder. Også for et museum.» Dette skriver mer enn dobbelt så gamle - men stadig like ungdommelig engasjerte - Knud W. Jensen, som var Louisianas grunnlegger og ledet museet fram til han håndplukket Lars Nittve som sin etterfølger i 1995. Nå har som kjent Nittve satt kursen for Londons nye Tate Gallery, og det er Jensen assistert av Steingrim Laursen - lommekjent los til viktige kunstsentra og privatsamlinger på verdens kunstkart - som styrer Louisiana gjennom jubileumssommeren. Jensens grep går tydelig fram av samlingen som nå presenteres - om ikke i sin helhet, så i alle fall i hele sin bredde.

Kunst kontra ost

Da Knud W. Jensen var om lag like gammel som Louisiana er i dag, slo han kontra i karrieren og solgte sitt suksessrike ysteri til et storkonsern fra USA. Dette er bakgrunnen for oppnavnet «Oste-Jensen», og med pengene fra salget av en veldrevet familiebedrift gikk han til innkjøp av den forfalne herregården Louisiana i Humlebæk. De kommunale myndighetene så helst at bygningen bukket under, og hadde planene klare for en kirkegård på stedet. I stedet skulle det reise seg et livskraftig kunstmuseum mellom bøketrærne, og det er betegnende at Jensens forbilde var Documentas skaper - Arnold Bode - som gjorde krigsruinene i Kassel til fundament for verdens mest prestisjefylte forum for samtidskunst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jensen nøyde seg selvsagt ikke med å residere i ro med sin kresne kolleksjon av dansk kunst på det fordums herresetet. Så vel museum som samling grodde bokstavelig talt ut fra Alexander Bruns gamle trebygning. Den klassisistiske arkitekturen - som gjør atkomsten til Louisiana så intim og åpen - ble basis for stifterens samspill med arkitektduoen Jørgen Bo og Wilhelm Wohlert. Det har utfoldet seg med de samme aktører siden starten, og er arkitektonisk konkretisert som en komposisjon i ulike satser der forskjellige utstillingsfløyer, barnerom, konsertsal og underjordiske rom har funnet hverandre i organisk samklang. Finalen(?) kom med ferdigstillingen av årets nye foajé og museumsbutikk.

Ren essens

Denne troikaen representerer en kontinuitet som har borget for at stedets ånd brer seg gjennom alt byggeri, og dets var- og virksomme vekselspill med naturen. Likevel fins denne genius loci konsentrert til noe som fortoner seg som ren essens i Giacometti-salen. Der etablerer de to langstrakte bronseskikkelsene både et skulpturelt partnerskap, blir billedmessig «blessed by» den meditative USA-maleren Sam Francis flytende fargestrømmer, og speiler sin sveitsiske opphavsmanns eksistensielle sensibilitet i den løvomkransete dammen utenfor glassveggen.

Jensens komposisjon av samlingen får et kraftfullt preludium med Wilhelm Lundstrøms verker, som spiller seg ut over hele skalaen fra et dada-lekent materialbilde, via «krøllete» ekspresjonisme til klassisk konsentrerte figurer i maleri. Like uforliknelig dansk og universell er Henry Heerup, som fabulerte i assemblager, formet figurer innenfor en hjertets heraldikk og sågar portretterte Louisiana-lederen i startfasen. COBRA-malerne fins selvsagt rikt representert, med Asger Jorn i suveren front for den maleriske maskeraden. Mindre kjent utad er Jens Adolf Jerichau, men hans ekstatiske lerretsscene med mennesker som søker varsler under verdensbrannen i 1915 påkaller oppmerksomhet - i likhet med Adam Fischers franske soldathode fra samme krigstid.

Mer enn signatur

Ut fra dette danske grunnlaget har samlingen ekspandert internasjonalt, og sentrale verk - ikke bare signaturer - av Olle Baertling, Beuys, César, Dubuffet, Kiefer, Kounellis, Morris Louis, Picasso, Rauschenberg og Warhol sier sitt om Jensens pluralisme. Den lavmælt verdenskjente Jan Groth representerer en strofe Norge med trefoldig repertoar i gobelin, tegning og skulptur. Før sin sorti rakk også Lars Nittve å sette sitt preg på samlingen, med viktige videoverker av sveitsiske Pipilotti Rist og Englands Sam Taylor- Wood - men framfor alt gjennom spanjolen Juan Muñoz' hovedverk «Halvsirkel» fra siste Veneziabiennale. Likevel merkes først og sist Knud W. Jensens hånd i regien, og det er også stifteren som feires under Louisianas jubelsommer.

STEDETS ÅND sitter som ren essens Giacometti-rommet på Louisiana.