Jensens korstog

ISLAM I NORGE: Siv Jensen sier følgende: «Vi kommer ikke til å tillate særkrav for noen enkeltgruppering i dette samfunnet.» Det fikk meg til å minnes da overrabbiner Michael Melchior og jeg for noen år siden hadde en samtale med statssekretæren i Landbruksdepartementet. Den handlet om kosher-slaktede kyllinger. Det mosaiske trossamfunn hadde (og har) tillatelse til å importere slike kyllinger for at de i alle fall skulle kunne ha noen som kunne spises i forbindelse med jødiske høytider. Men antallet var (og er) for lavt, og Melchior ville selvsagt også at slik slakt skulle kunne foregå i Norge. Lovene som forbyr dette, ble vedtatt i mellomkrigstiden og finnes fremdeles. De har etter hvert fått en begrunnelse som er knyttet til slaktemetoden og dyrevern. Da lovene ble vedtatt, var mellomkrigstidens latente anti-semittisme en del av bakteppet.

Jeg tror ikke at Siv Jensen har ønsket å ramme jødiske matforskrifter med sitt utsagn om at innsatte i norske fengsler ikke bør få halal-kjøtt. Men det hun sier, rammer både jøder og muslimer - og andre religiøse grupperinger som har spesielle mat-forskrifter (for eksempel adventister og hinduer).

Mat er i dette tilfelle et symbol som viser hva slags samfunn vi ønsker å være. Siv Jensen ønsker verken halal-kjøtt eller nye helligdager. Hun henviser til hva vi har av offisielle helligdager. Nå er det imidlertid slik at både halal-kjøtt, kosher-slakt og i stor grad offisielle fridager har å gjøre med religion (jul, påske, pinse og Kristi himmelfartsdag). Jeg antar at Siv Jensen er klar over dette, og at hun ved det går i fotsporene til sin forgjenger, Carl I. Hagen. Han var for noen år siden på besøk hos frimenigheten «Livets Ord» i Bergen. Der omtalte han kristendommen som «vår religion», i betydningen de etniske nordmenns religion.

Siv Jensen (og Carl I. Hagen) forsøker, uten å si det direkte, å etablere den norske statsreligion som en normalvariant for alle nordmenn. Selv om den er det for godt over åtti prosent av befolkningen, betyr ikke det at kristendommen kan eller skal brukes til å hindre andres rettigheter. De siste års offentlige diskusjon om forholdet mellom stat og kirke har tydeliggjort at det å være norsk og det å tilhøre Den norske kirke ikke er det samme. Den norske kirke har gjennom sine uttalelser vist at den ønsker at alle tros- og livssynssamfunn skal ha de samme rettigheter som den selv har, og at samfunnet har plikt til å vise respekt for alle innbyggeres rettigheter - uansett tro eller livssyn.For å gjøre dette klinkende klart: Den norske kirke vil under ingen omstendighet kunne slutte seg til Siv Jensens korstogslignende angrep på Islam. Hun går i andres spor. De leder til politiske og etiske holdninger vi som samfunn burde ha gjort oss ferdige med for lenge siden.