FÅR SNART DOMMEN: Eirik Jensen tør ikke tenke tanken på frifinnelse, sier han selv.
FÅR SNART DOMMEN: Eirik Jensen tør ikke tenke tanken på frifinnelse, sier han selv.Vis mer

Jensens muligheter

Selv om ankesaken går mot slutten, er vi neppe ferdige med å snakke om Eirik Jensen.

Kommentar

Eirik Jensen tør ikke tenke tanken på frifinnelse, sier han selv. Etter riksadvokatens vitnemål i Borgarting lagmannsrett fredag stilte ekspolitimannen til en improvisert pressekonferanse i lunsjpausen.

Vi er inne i de siste dagene med bevisførsel i ankesaken mot ham og Gjermund Cappelen. Neste uke er det prosedyrer og 22. januar holder rettens administrator Kristel Heyerdahl sin rettsbelæring, før juryen trekker seg tilbake. Så er det opp til dem å felle dommen. Hvis de kommer til samme konklusjon som tingretten, dømmes Jensen til 21 års fengsel. Da er livet over, sa han fredag. Men uansett hva juryen kommer til, vil denne saken få etterspill.

Tor-Aksel Busch gikk så langt som en riksadvokat kan gjøre, da han svarte på spørsmålet om spanerne fra Asker og Bærum hadde gått for langt i å love Gjermund Cappelen strafferabatt for å snakke om Eirik Jensen.

– Jeg står her i kraft av mitt embete, og må gi rimelig grad av kontradiksjon. Men det er vel noen nyanser som burde vært tydeligere, sa han til forsvarer John Christian Elden.

Busch forklarte at han to ganger var blitt kontaktet fordi Cappelen i avhør satte betingelser for å snakke. Begge gangene hadde riksadvokaten blankt avvist å gi noen forsikringer om amnesti eller strafferabatt. Først når forklaringen var avgitt, kunne man vurdere om den kvalifiserte til noen rabatt etter loven. Likevel viser lydopptakene fra de såkalte Ila-samtalene at politimennene lovet Cappelen at Busch personlig ville strekke seg langt for å hjelpe ham.

Jensens forsvarere går langt i å antyde at dette er alvorlige saksbehandlingsfeil, og her aner vi omrisset av en anke til Høyesterett. Dit kan man ikke anke selve skyldspørsmålet, bare saksbehandlingsfeil, lovanvendelse eller straffeutmåling. Elden sa i retten fredag at han mente at alvorlige saksbehandlingsfeil også må få betydning for bevisvurderingen.

Dette er ikke forhold som juryen i lagmannsretten skal ta hensyn til. De skal, som Heyerdahl sa til dem i forkant av riksadvokatens vitnemål, bare vurdere bevisene slik de ser ut i januar 2019.

Hvis juryen er overbeviste om at Jensen er skyldig i grov korrupsjon, straffes det med fengsel i inntil ti år. Er de overbeviste om at han er skyldig i medvirkning til innførsel av hasj, er omfanget så stort at straffen automatisk blir lovens strengeste. At ikke grov korrupsjon anses som mer alvorlig enn hasj er paradoksalt, men for Jensen er det altså bedre å bli kjent korrupt enn smugler.

Hvis fagdommerne mener at juryens avgjørelse er åpenbart uriktig, har de mulighet til å sette den til side. Det kan dommerne gjøre hvis de er helt overbeviste om at Jensen er skyldig, eller i tvil om han kan være uskyldig. I så fall skal saken behandles på nytt i lagmannsretten, med meddomsrett. Skjer det, blir det full reprise.

Om en måned kan altså Jensen være frikjent eller dømt til ti eller 21 års fengsel. Men han kan også stå overfor enda en rettssak, enten i lagmannsretten eller i Høyesterett. Uansett hvordan hans skjebne blir, bør ikke samfunnet sette punktum for saken.

Tor-Aksel Busch indikerte fredag at han etter Jensens dom kan komme til å følge opp de to spanerne i Asker og Bærum og problemstillingen rundt hva politifolk kan og bør si for å lokke kriminelle til å snakke. Forhåpentligvis blir han også en av dem som kan følge opp de så langt ikke innfridde løftene fra Justisdepartementet, om en gransking av politiet i kjølvannet av det som er kommet fram i Jensen-saken.

Uavhengig av skyldspørsmålet er denne saken egnet til å svekke tilliten til politiet. Hvis Jensen er skyldig, har en sentral og betrodd tjenestemann drevet grov korrupsjon i tiår uten å bli avslørt. For å unngå at det kan skje igjen, må man først finne ut hvordan det kunne skje. Internasjonal forskning viser at politiet er ekstra sårbart for korrupsjon nettopp i møte med organisert kriminalitet, og kontrollmekanismene i Norge er tidligere kritisert for manglende uavhengighet.

Er Jensen uskyldig, har saken uansett avslørt en rekke forhold ved politiets arbeid som bør ettergås. I retten har det kommet fram praksis i strid med gjeldende regelverk og hvordan dårlig samarbeid mellom ulike politidistrikt kan ødelegge etterforskninger og la skyldige gå fri. En gransking vil ikke gjøre noe fra eller til for Eirik Jensen, men den kan få viktig betydning for samfunnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.