||| ANMELDELSE: Det kan være en prisverdig - eller en stormannsgal - sak å bestemme seg for å samle sine gamle reportasjer for nyutgivelse. Prisverdig, fordi gode avisartikler fra fortida kan være uovertrufne kilder til historisk innsikt, polaroidbilder av en tidsånd.

Stormannsgal, nettopp fordi avisreportasjen ofte er skrevet med tanke på samtida. Faren for at en gjenutgivelse lukter like støvete som gamle aviser, er overhengende.

«UT. Oppdagelsesreiser» er den bestselgende, elskede og hatede danske forfatteren, essayisten og journalisten Carsten Jensens forsøk på å lykkes i denne samle-sjangeren. Boka består av artikler som har stått på trykk forskjellige skandinaviske aviser (Jensen har vært innom de fleste) fra 1970-tallet og fram til januar 2009. Dette er essensen av fire tiårs journalistisk virke som reisereporter, og hvert tiår har fått sitt nyskrevete innledende essay. Essayene, som er skisser av en idéhistorie fra hvert tiår, kombinert med en historie om Carsten Jensens eget liv og intellektuelle utvikling, er blant bokas mange sterke sider. Det gjelder ikke minst gjennomgangen av søttiåra, som avslører en av bokas hovedtråder: En diskusjon av hva den politiske venstresiden er og har vært. Her er det mye fininnstilt sarkasme: «Var det noe vi var, var det kloke. Bedrevitende er et altfor beskjedent uttrykk. Vi var tynget av det ansvaret som følger med når man er den både lykkelige og ulykkelige eneinnehaver av sannheten», skriver Jensen. Han fortsetter slik: «Tragiske var vi også. Det var få som hørte etter, og vi avstedkom ingenting(...)».