Jenta med livsgnisten

Henning Mankell vil at vi skal se denne afrikanske ungjenta, som mot alle odds er fylt av et ukuelig livsmot.

BOK: I den første boka om Sofia mistet hun søsteren sin og sine egne bein i en landmineeksplosjon. I «Ildens gåte» forteller Henning Mankell videre om ungjenta fra Mosambique, basert på historien til et virkelig menneske. Nå handler det ikke om krigens, men sykdommens dødsgrep. Den eldre søsteren Rosa er opptatt av gutter. Men det lurer en usynlig og livsfarlig sykdom der ute i kveldsmørket, i dansen og lidenskapen bak Hassans butikk.

Henning Mankells mangfoldighet som forfatter skyldes kanskje evnen til å la språket formes av de ulike miljøene som fortellingene bor i. Denne historien fra den afrikanske landsbygda er enkelt og direkte fortalt. Stil, rytme og komposisjon preges av landsbyens jevne puls og dagliglivets strev, av sol og vær, av veien som slynger seg mellom landsbyhyttene. Inni den lettleste hverdagsprosaen gnistrer en intens livsvilje, slik det glitrer av Sofias øyne i skinnet fra ildstedet.

Det er en ufattelig kontrast mellom samtidsromaner om ungdom fra vår del av verden og Sofias liv. Mamma låner penger til skolegang, og Sofia går den lange skoleveien så blodet renner av gnagsårene fra plastprotesene. Den fremmede virkeligheten kommer nær gjennom skildringene av forholdene mellom menneskene. Også for ungdom, som denne bokserien er myntet på, vil kontrasten mellom egen overflod og blaserte holdninger kjennes smertefull, fordi man kommer jevnaldrende tett på livet. Vi er - og er likevel ikke - i en fremmed verden, takket være Mankells fortellerbegavelse og humanitet.