Jente møter alien

«I am Number Four» er en blanding av «Transformers» og «Twilight»

FILM: Det er sjelden lurt å være optimist, verken i Hollywood eller forlagsbransjen. «I am Number Four» bygger på en «young adult» sf-roman av Pittacus Lore (psevdonym for Jobie Hughes og den kjente juksemaker James Frey). Filmrettighetene ble solgt over ett år før boka kom ut i fjor høst og ytterligere fem bøker er planlagt. Muligens blir det fem filmer, også, selv om «I am Number Four» så vidt har tjent inn budsjettet i skrivende stund.  

Michael Bay er produsent, så hvis fans av blekansiktene Bella og Edward lurer på om dette er noe de kan leve seg inn i, vil jeg si at «I am Number Four» befinner seg et eller annet diffust sted mellom «Transformers» og «Twilight» når det handler om å skape interessante karakterer.  

Skurker i frakk
Selve historien minner en del av tv-serien «Terminator: The Sarah Connor Chronicles», med en tenåring fra en annen planet som stadig må bytte high school fordi torpedo-aliens vil forhindre ham i å ta eksamen.  

Sammen med åtte andre, flyktet John Smith (britiske Alex Pettyfer) til planeten Tellus da deres egen ble invadert og utradert av de onde mogadorene. Disse slemme gutta har lange, svarte skinnfrakker, gjeller på hver side av nesa og var dessuten usedvanlig slurvete med fluorskyllingen i oppveksten.  

Svak kjemi
I gamle dager ble damene glade over å høre at «you will meet a tall dark stranger», men dagens jenter krever mer: Nå må den utvalgte i tillegg være en disiplinert vampyr eller ha elektromagnetiske kjempekrefter i håndflatene. Det vil si, Sarah (Dianna Agron, hun som blir gravid i «Glee») aner ikke at John er fra en annen planet og oppdager de overnaturlige kreftene hans etter at forelskelsen er et faktum. Men de som lager historier om ungdommelig begjær, tror de har skjønt hva jenter lengter etter og det er derfor synd at det slår svake gnister mellom Sarah og John, på tross av sistnevntes hvitglødende hender. Da gnistrer det desto mer av den sexy, lærkledde Number Six (Teresa Palmer), som hjelper John i kampen mot de tatoverte amfibiene i frakk.  

Det underliggende budskapet bak pyroteknikken er, som alltid, at gutter og jenter har lyst på hverandre. Men det spørs om Michael Bay og regissør D.J. Caruso er de rette til å levere nye versjoner av Edward Cullen, dystre drømmegutter som kjemper for å tøyle begjær og kjempekrefter.