Jente-omskjæring

«Innenfor den somaliske kulturen er omskjæring av jenter et sammensatt og følsomt tema.»

Omskjæring

Arbeidet mot kjønnslemlestelse bør være vedvarende og framtidsorientert for både myndigheter og de frivillige organisasjonene. Forhastede utspill kan gjøre mer skade enn gagn, skriver Saeed Hersi, nestleder i Norsk Somalisk Råd (NSR).

Nylig arrangerte Barne- og familiedepartementet en konferanse om kjønnslemlestelse (omskjæring) av små jenter. Konferansen skulle signalisere igangsettingen av arbeidet med å iverksette de tiltak som handlingsplanen mot kjønnslemlestelse innbefatter. I to dager deltok over 400 personer på denne konferansen. Deltakerlisten omfattet blant annet personer fra offentlige instanser som arbeider med barn og ungdom, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner som arbeider mot denne tradisjonen internasjonalt, og mange frivillige foreninger og organisasjoner. Felles for alle de forskjellige frivillige foreningene og organisasjonene var at de alle besto av personer som kunne sies å være i målgruppen for handlingsplanen.

Stortinget vedtok i 1995 en egen lov mot kjønnslemlestelse av jenter, og flertallet av de som arbeider med dette spørsmålet i dag, vil være enige i at dagens handlingsplan ville ha hatt stor nytteverdi for seks år siden, da loven ble vedtatt. (Men, bedre sent enn aldri.) Det er mange gode ideer og tiltak som skisseres i den handlingsplanen som seks ulike departementer har vært med på å utarbeide. Å forebygge at jenter som bor i Norge blir kjønnslemlestet gjennom å etablere et samarbeid med organisasjoner, er noen av de viktigste tiltakene i denne handlingsplanen. I dette ligger det også et ønske og en målsetting om at kjønnslemlestelse skal opphøre også internasjonalt.

Norsk Somalisk Råd (NSR) er en frivillig organisasjon som arbeider for å bedre somaliernes generelle livssituasjon i Norge. NSR arbeider sammen med både norske og somaliske foreninger og organisasjoner. En av vår hovedsamarbeidspartnere er Tawfiiq Islamsk Senter (Den somaliske moskeen). Senterets ledelse har i et brev til Kirkedepartementet presisert at de tar avstand fra denne tradisjonen. De oppfordrer også sine medlemmer til selv å ta avstand fra denne tradisjonen.

I likhet med alle våre samarbeidspartnere tar NSR avstand fra denne horrible tradisjonen og vil fortsette arbeidet med å forebygge at jenter av somalisk opprinnelse, og som bor i Norge, blir kjønnslemlestet. En naturlig følge av vårt standpunkt vil være å støtte opp om det arbeidet som gjøres av andre organisasjoner og offentlige instanser, når det gjelder å forhindre at unge jenter blir offer for denne tradisjonen.

NSR har et tett samarbeid med Somalisk kvinneforening. Kvinnegruppen startet arbeidet med dette spørsmålet for tre år siden her i Norge. Gjennom opplysningsarbeid overfor somaliske mødre, etableringen av samtalegrupper med unge somaliske jenter og gutter og etableringen av et samarbeid med norske organisasjoner, har de antageligvis klart å forebygge mange tilfeller av omskjæring. Det foreligger ingen sikker kunnskap om at kjønnslemlestelse av jenter har forekommet eller forekommer i Norge, men det er uten tvil en del unge jenter som opplever redselen for å bli utsatt for kjønnslemlestelse som et problem. NSR har i likhet med ulike departementer og mange frivillige organisasjoner tatt disse jentenes opplevelse på alvor. I tillegg til det vil føre var-prinsippet være hensiktsmessig.

NSR har selv iverksatt tiltak for å behandle dette vanskelige spørsmålet. WARSAN radio, som drives på frivillig basis, er et av våre viktigste midler for å nå målgruppen. Gjennom NSRs radiosendinger som foregår på somali, forsøker NSR å engasjere folk med somalisk opprinnelse til å ta avstand fra denne tradisjonen. Innenfor den somaliske kulturen er denne tradisjonen et sammensatt og følsomt tema. Ikke bare her i Norge, men også i Somalia. Allerede på 70-tallet ble omskjæring av jenter forbudt ved lov i Somalia. Men på tross av dette ser en at omskjæring fortsatt foregår hos enkelte folkegrupper. På mange måter kan omskjæringsdebatten se ut til å være en debatt mellom gammel og ny kultur, der følelser og tradisjon spiller en sentral rolle. Både i Norge og i resten av verden ser det ut til at omskjæring av jenter i størst grad har sine tilhengere blant lavt utdannede og personer som lever i «ikke-urbane» områder.

Et annet moment er at debatten om omskjæring som oftest er et tema som angår somaliske kvinner. Det er kvinnen som omskjæres, og det er kvinnene som står for omskjæringen. Blant mange somaliske menn er denne debatten derfor et «ikke-tema». Vi i NSR ser det derfor som viktig at vi forsøker å få somaliske menn på banen i arbeidet for å bekjempe denne tradisjonen.

Det er viktig å se på familien som en målgruppe i forebyggingen og informasjonsarbeidet slik at hele familien engasjeres i debatten. Å arbeide med norsk-somalisk ungdom av begge kjønn blant annet for å gjøre dem bevisste og engasjerte i debatten, ses på som en god strategi når det gjelder forebygging. Håpet er at disse ungdommene videre kan engasjere andre ungdommer for på denne måten å bidra til å gjøre dette temaet til noe som angår også dem. Arbeidet mot kjønnslemlestelse bør være vedvarende og fremtidsorientert for både helsepersonell, skolehelsetjeneste, barnevernet og de involverte frivillige organisasjonene. Kortsiktige og forhastede metoder og utspill kan gjøre mer skade enn gagn. Å informere foreldre om de helsemessige konsekvensene dette inngrepet medfører for deres døtre, bør skje i en naturlig setting. Dette forutsetter tillit mellom de ulike partene. For en effektiv kommunikasjon bør foreldrene til de jentene som ligger i faresonen, være trygge på situasjonen og menneskene de kommuniserer med. Det vil alltid være viktig å ha for øye at de foreldrene som holder fast på denne tradisjonen, ikke gjør dette fordi de er ondskapsfulle, men fordi de vil sikre sine døtres fremtid. Et moment i denne sammenheng er å forsøke å moderere bruken av begreper som angår omskjæring. Når vi i debatten bruker begreper som lemlestelse og overgrep, er dette uttrykk for hva vi føler. For mange somaliere er dette ukjente begreper i tilknytning til omskjæring. I tradisjonell betydning vil omskjæring av jenter på mange måter knyttes til begreper som renhet og ære. Også her ser vi i NSR store utfordringer som innbefatter å endre kulturelle og tradisjonelle oppfatninger.

Selv om vi i NSR i hovedsak arbeider overfor målgruppen for å forebygge og informere, er det viktig å se på den somaliske gruppen som en del av det norske storsamfunnet. Her ligger kanskje en av de største utfordringene for fremtiden. For å kunne komme omskjæringen til livs innebærer dette også at det norske storsamfunnet forsøker å forstå grunnlaget for hvorfor omskjæring finner sted. Det er liten tvil om at mange somaliere har problemer med å finne seg til rette i det norske samfunnet. De fleste somaliere som kom til Norge, kom hit på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet som flyktninger og asylsøkere, i en periode hvor arbeidsmarkedet var svært innskrenket. Selv om det i dag er blitt mye lettere for norsk-somaliere å komme inn på arbeidsmarkedet, ser vi at det fortsatt er mange som sliter med å finne arbeid og bolig. Det å se annerledes ut og det å ha en bakgrunn som skiller seg betydelig ut fra det tradisjonelle norske, gjør at de etniske somalierne i likhet med mange andre innvandrergrupper utsettes for diskriminering.

Utfordringen i forhold til storsamfunnet er derfor mangfoldig og sammensatt. For å kunne bekjempe omskjæring er det selvsagt viktig at de marginale gruppene får følelsen av å være integrert i storsamfunnet, og ikke bare integrert, men også inkludert. For å komme omskjæring til livs er det viktig at de ulike gruppene nærmer seg hverandre. Felles forståelse og følelse av tilhørighet er et viktig virkemiddel for at ikke gapet mellom forskjellige kulturer skal bli større.

Et likeverdig samarbeid og kommunikasjon på tvers av kulturelle grenser fremstår for NSR som en god anledning til sammen å bekjempe overgrep begått i religionens og kulturens navn. Utviklingen av en felles identitet, og en flerkulturell identitet der alle kan føle seg verdsatt og ivaretatt, bør være målet. Så pass skylder vi våre barn uansett kulturell bakgrunn.