Jentelus

Det er ingen grunn til å ønske seg inn i søsterskapet i glatte, usensuelle «The Other Woman».

FILM: Det er voksne intriger Mark (Nikolaj Coster-Waldau) og kvinnene hans vikler seg inn i i «The Other Woman», men humoren deres hører hjemme et sted under den seksuelle lavalder.

Dohumor
Når den kjølige advokaten Carly (Cameron Diaz) oppdager at kjæresten Mark (Coster-Waldau) er gift fra før, går hun inn i en allianse med den forsmådde konen Kate (Leslie Mann) og etter hvert elskerinne nummer to, den struttende Amber (Kate Upton), for å ødelegge ham på alle vis. Blant de første ideene er å ha hårfjerningsmiddel i shampooen hans og avføringsmiddel i whiskyen.

Dette dveles ved i en grad som røper at både kvinnene og manusforfatterne som legger replikker i munnen på dem, følte seg rimelig snedige da de kom på dette. Det finnes også en større plan for å knekke økonomien til flørtepusen, men den kastes liksom inn med et skuldertrekk. I det ytre er filmen glatt og anonym.

Snubler i stiletter
Coster-Waldau, Diaz og Mann er sjarmerende skuespillere fanget i intenst usjarmerende roller. Hvorfor de insisterer på å ha sex med hverandre, virker det som om de knapt vet selv en gang. Her fremstilles verken ekteskapet eller affærene som noe som helst sensuelt; snarere er de påskudd for å la Diaz og Mann snuble i stiletthæler, slåss i blyantskjørt og kaste opp i veskene sine i fylla. Fistelstemmene og fnisingen er muligens ment å virke som hundefløyteaktige distraksjoner for at ingen skal oppdage at ingen av de involverte har noe som ligner vidd eller dimensjoner.

Et ørlite ettertankens drag i vinden driver forbi når historien dveler såvidt ved Kates vakling og motvilje mot å innse at ekteskapet hennes har vært noe annet enn hun trodde, før aksepten sakte siver inn. Men det flyr fort forbi, og må vike plassen til fordel for dyrkingen av et søsterskap som feirer seg selv fordi det er et søsterskap, ikke fordi det har så mye å vise til. 

Coster-Waldau må klippe håret igjen. «The Other Woman» må klippe langt mer enn dét.