Jentemusikken

Jazzveteran Karin Krog har nådd pensjonsalder. Det er ikke noe å bekymre seg for.

EN GANG PÅ NITTITALLET satt seks unge jenter på hvert sitt rom og prøvde å skrive sanger. De rev seg i håret, bannet kanskje, rødmet.

- Det går ikke an å lage en egen sang! tenkte Torun.

Hanne skjemtes hver gang hun lagde noe.

- Det likner jo på en annen låt!

- Dette er patetisk. Jeg kan virkelig ikke skrive musikk, tenkte Hilde Marie, og kastet de 50 første sangene sine.

TI ÅR SEINERE har Torun Eriksen, Christina Bjordal, Hilde Marie Kjersem, Susanna Wallumrød, Hilde Louise Asbjørnsen og Hanne Hukkelberg gitt ut hver sin jazzplate.

Nå sitter de rundt et bord på Hotel Continental i Oslo. For å snakke om, ja, unge jenter. Og jazz.

Hanne: Vi er seks jenter som tilfeldigvis kommer med skive samtidig. Når seks gutter kommer med skive, er det ikke samme fokus. Men ja, vi er kvinner, og vi har gjort noe bra. Jeg liker tanken på at det er derfor vi er her.

De tror ikke de er del av noen «jentevokalbølge».

Torun: Vi hadde gitt ut platene uansett.

Hilde M: Men det var ikke så mange kvinner i jazzen før.

Susanna: Og det har ikke alltid vært like bra å være sanger.

Hilde L: På 20-tallet var jo syngedamene til pynt.

Hilde M: Jazz har vært en intellektuell sjanger med få jenter. Gutter er mer sånn «fy søren, jeg skal lære meg å spille mye fortere enn alle andre», så øver de til de får det til. Mange jenter har ikke den holdninga, de har en annen måte å gjøre ting på.

Hun mener det har blitt lov å spille vakrere jazz.

Hanne: Før gjaldt de maskuline prinsippene: fort, hardt og mye. Nå åpner folk for at jazz kan gå tilbake til hva det engang var, nemlig popmusikk. Jeg har lyst til å gjøre musikken min fin . Ikke et sirkus hvor man spiller så fort man kan.

Christina: Det kan heavyrockerne ta seg av.

Hilde L: Det handler om opplevelser, ikke bare å imponere.

- Er det viktigste å gi ut plate?

Hilde L: Nei, det er å møte publikum. Enten fordi publikum suger musikken til seg. Eller fordi du klarer å ta dem, det er det største kicket.

Christina: Det er live du viser hvilken artist du er. Jeg har spilt på et pizzasted med femti hylende kjerringer. De eneste som lytta var ungene. Å slite seg gjennom det, smile, men være så forbanna du bare vil, det er det tøffeste. Noen ganger har du lyst til å kaldkvele publikum, andre ganger elsker du dem.

Susanna spiller lavmælt musikk og har ikke vært borti så mange som prater.

- Da er du den flinkeste av oss, ler Christina.

Susanna: Nei, nei. Men jeg er ekstremt nøye på hvor jeg spiller. Aldri på en pizzarestaurant. Folk må ikke like musikken, men når de går på konsert, må de være stille. Så får de heller prate etterpå.

DET MEST SÅRBARE er å synge egne sanger, mener Torun.

- De trenger jo ikke lure på hvem det handler om, sier hun.

Hanne: Jeg har vært kjemperedd for følelsen av å stå på scenen og føle meg kliss naken.

Christina: Da jeg sang en egen sang for første gang, føltes det som om publikummet visste alt om meg.

Torun: Du jobber beinhardt, viser fram livet ditt, men det er det vi har valgt å gjøre. Du blir lykkelig av det, og litt ulykkelig innimellom.

Bryllupsjobber er alle ferdige med.

Hilde M: Du blir spurt om å «bare spille og kose deg i fem timer».

Torun: De tror det bare er artig å få lov.

Hanne: Jeg har blitt spurt om å synge ned fra et vindu, og blitt møtt av «men er du ikke sanger, da?»

Torun: Å spille tre sett på Smuget er en type jobb for meg. Du står der og bruker masse krefter, og du kan ikke være kanonkreativ ...

Susanna: Med kanonfulle folk.

Torun: ... med kanonfulle folk, hehe, i mange timer. Du er der for å underholde dem, det kan være kjempegøy, men det er en rolle du gjør.

Christina: Men hvor streng skal du være? Du har jo ikke lyst til å være ...

Susanna: ... den sure vokalisten? Nei.

Hilde M: Vi kan jo betale noen for å tråkke folk på tærne?

- Er dere konkurrenter?

Hilde L: Nei, vi gjør jo så forskjellige ting.

Hanne: Ikke musikalsk, men selvfølgelig i salg av plater. Men jeg blir aldri uvenner med Susanna selv om vi vil at folk skal kjøpe våre skiver.

Hilde M: Det er viktigere å ha noen å prate med.

«SOM Å GÅ OPP EN FJELLTOPP». Sånn beskriver Hanne det å lage all musikken sjøl. Det gjør henne til mer enn en «syngedame».

Hilde M: Det er så mange jenter som synger. Den beste måten å presse seg fram i mengden på er å skrive låtene sjøl.

Hanne: Jeg liker å finne ut av hva jeg består av, hva slags musikk som finnes i bare meg.

Hun er den eneste som ikke spiller med mannlige musikere.

- Er det vanskeligere å være jente og komme med en låt?

- Vi er jo så fordømt perfeksjonistiske i alt vi gjør, sier Susanna.

- Gutter har fra de er små en mer leken innstilling. Hvis man kommer inn i et rom fullt av instrumenter sammen med masse gutter, så hiver de seg over det. De kan ikke spille, men de klår og tør og prøver, mens vi liksom «\'pip\', eh, nei».

Hilde M: Særlig foran andre.

Hanne: Særlig foran gutter. Jeg spiller trommer i et band med bare jenter, Maud Angelica. Der føler jeg meg mye mer fri.

Susanna: Det har alltid vært flest menn i musikken. Derfor trenger vi kanskje mer tid på å finne ut av hvordan vi vil gjøre ting.

Hanne: Men vi må passe oss for at det ikke skal bli en unnskyldning.

Det er Hilde Louise enig i:

- Den største kneika er første gang jeg spiller musikken min for andre. Når jeg veit hvordan jeg vil ha det, går jeg til musikerne mine, som alle er gutter.

- Du trenger god selvtillit?

Hilde L: Du må vite hva man vil og tro at de kommer til å respektere det, for da gjør de det.

Hanne: Jeg vil bli sett på som musiker. Jenter er ikke vanskeligere stilt enn gutter. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å si at vi blir undertrykt.

Hilde M: Det er viktig å ikke gjøre det til et problem. Men jeg har opplevd å ikke få respekt.

Torun: Det er lett å begynne å tvile på egne beslutninger.

Hun tenker seg litt om.

- Da er det viktig å stole på at du synes det du gjør er kult nok.

Les hva Dagbladet mente om platene:

<B>SEKS SOM OSS: Hilde Marie, Torun, Hanne, Hilde Louise, Christina og Susanna har alle platedebutert i løpet av det siste halvåret. I kategorien jazz.