Jentene, livet og døden

Damer vokser opp med Anna Fiske.

BOK: Anna Fiskes fjerde utgivelse på No Comprendo Press er morsom lesning. Hun har tidligere utgitt «Forvandlingen» (1999) og «Snakke med dyr» (2002), med pekeboka «Palle puddel står opp» (2003) som en vakker attpåklatt.

Årets bok er, i motsetning til de andre, svært stø hva tegning, fargebruk og fortelling angår. Leseren møter Mari og Pia, som blir nære venninner på skolen. Begge er svært så kunstneriske, begge vil bli malere, begge vil treffe DEN mannen, de gråter på hverandres skuldrer og er folk. Dessuten danser jentene på teppet når de avslutter sine seanser.

Leseren lærer dem å kjenne gjennom seks kapitler, ulikt fordelt i sprang over seks år. «Sukk. Regn, hårgeleens verste fiende,» sukker én når de to er på vei til fest. Og etter festen? «Kjærlighet stinker bikkjemøkk» blir det sagt når en fest vel er over og vinen spys ut. Men ettersom tida går, forandrer jentene seg. Det blir vanskeligere og verre å holde på ungdomsløftene om at de er verdens beste venninner. De begynner å rippe opp i ting, ofte med en vond snert. Men framfor alt møtes Mari og Pia med større og større avstand. Fiske bruker en retrospektiv fortellerteknikk som nettopp understreker girlsas utvikling. Det blir mann og barn, yrkesvalg på siden av det venninnene drømte om og stadig vender tilbake til. Tja, er damer som elefanter? De glemmer iallfall ikke, skal leseren tro Anna Fiske. Og slutten er et hestespark. Fiske har levert!