STADIG FLERE JENTER:  Jentene tar stadig større plass i idrettsbevegelsen. Her fra en oppvisning i Sportsklubben Njård.
STADIG FLERE JENTER: Jentene tar stadig større plass i idrettsbevegelsen. Her fra en oppvisning i Sportsklubben Njård.Vis mer

Jentene tar styringen

Sjekk det som skjer på guttas lekerom.

Kommentar

FOTBALLJENTENES VM-åpning sist søndag er med 500 000 seere den mest sette fotballkampen i Norge i år; et godt stykke foran Messi -og FC Barcelonas oppvisning i Champions League-finalen samme helg. Akkurat samtidig med jentene spilte norske fotballgutter sin vanlig Tippeligarunde her hjemme; en stevnekollisjon som det ble pratet om i fotballmiljøet:

- Vi nedprioriterer ikke jentene, men vi kan ikke flytte en hel Tippeliga-runde. Det er så store penger i Tippeliga -og herrelandslagsavtalene, forklarte Fotballforbundets generalsekretær Kjetil Siem denne prioriteringen til VG.

- Det bør kvinnefotballen være takknemlig for. Det er dette som gjør at vi kan satse på kvinnesiden også, tilføyde han, og her har Siem rent regnskapsteknisk helt rett. Sportens store inntekter kommer fortsatt fra guttefotballen.

Men hadde generalsekretæren fått med seg det politiske skredet som skjedde på tinget til Norges Idrettsforbund noen timer før, ville han nok formulert seg annerledes.  For nå krever jentene sin naturlig rett i hele idretten, og får den.

VALGSKREDET på idrettstinget gjorde at styret i Idrettsforbundet; på tross av valgkomiteens innstilling, består av flere jenter enn gutter. Stemmetallene viser at endringen var mye tydeligere enn det knappe kvinneflertallet i det nye styret. Hele fem av de seks styremedlemmene som fikk flest stemmer, var kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette skiftet gjorde at fotballpresident Yngve Hallén; Siems sjef, overraskende ikke ble stemt inn i idrettsstyret. Det skyldes ingen misnøye med fotballens jentesatsing, og vrakingen var i seg selv uheldig. Uansett personvalg hører landets desidert største kvinneidrett absolutt hjemme i et styre som skal prege den endringen som skjer i  idrettsbevegelsen.

I ET historisk perspektiv har jentenes innflytelse kommet seint. Allerede på 1970-tallet eksploderte jenteandelen i den organiserte idretten, men så har den naturlige maktoverføringen skjedd med ørsmå steg. Mens den vanlige politikken ble likestilt med Gro Harlem Brundtland få år seinere, fikk Idrettsforbundet sin første kvinnelige sjef først i 2007.

I enkeltidrettene har det gått enda tregere. Fotball -og håndball; de to største kvinneidrettene, har fortsatt ikke hatt en jente som president. Det har heller ikke nasjonalidretten ski, og bare sju av 54 særforbund ledes av jenter.

Denne skjeve politiske kontrollen øverst i de enkelte idrettene, er sannsynligvis også en årsak til at likestillingen har kommet enda seinere på nivået under. Den aktive sporten har forblitt guttas lekerom. Fortsatt er mindre enn 10 prosent av de ulike landslagstrenerne jenter. Det passer dårlig med den jevnt økende jenteandelen i idretten. De siste ti årene har Idrettsforbundets vekst hele tida ligget et par prosent høyere blant jenter enn blant gutter. Det gjør at jentene nå utgjør litt over 40% av de omtrent 1,5 millioner medlemmene.

VEKSTEN blant jentene gir i beste fall idrettsbevegelsen andre stemmer. Slik Marit Breivik med sin tydelig inkluderende ledelse av håndballjentene fullstendig forandret oppfatningen av hva det vil si å være topptrener, har eks-generalsekretær Karen Espelund fremdeles et sterkt navn i internasjonal fotball etter at hun på FIFA-kongressen i  Sør-Korea 2002 fra talerstolen angrep Sepp Blatters demagogiske grep om sporten.

På samme vis ble idrettstinget sist helg preget av nye temaer. Der det forrige tinget for fire år siden ble ødelagt av eldre menn som slåss om personlig makt, var det meste av blokkpolitikk og intriger fra den historiske konflikten mellom særforbund og idrettskretser forsvunnet.

Menn, makt og misbruk er -- som ellers i samfunnet -- en kjent kombinasjon i alle deler av idretten. Et nytt idrettsstyre med jenteflertall gir ingen øyeblikkelig likestilling i bevegelsen, men det var befriende å oppleve at tingrepresentantene uansett kjønn sist helg var opptatt av nyttigere temaer. Der ble debatten dominert av de hverdagslige utfordringene for idrettsbevegelsen; hvordan alle unger skal få råd til å bli med på treningene, om det er mulig å inkludere innvandringsjentene bedre og på hvilket vis klubbene kan lokke tilbake de voksne til leken for å gjøre en større forskjell på folkehelsa.

DEN underliggende endringen er en tydeligere verdiforankring. Idrettsbevegelsen vil være noe mer enn alle medaljene og de imponerende resultatene internasjonalt. Kanskje var det derfor den tidligere skøytepresidenten Vibecke Sørensen var blant dem som ble stemt inn i idrettsstyret med god margin. Sørensen viste for noen år siden både mot og rak holdning i oppgjøret med den amerikanske kjekkasen Peter Muellers hersing med skøytemiljøet. Dette høyst nødvendige trenerskiftet stod i kontrast med Vibeckes ellers taleføre etterfølger Rune Gerhardsen som på tinget kom med et platt, perspektivløst forsvar for bruk av høydehus.

For de siste års norske dopskandaler har også gjort inntrykk på idrettsbevegelsen. Der kun et par store gutter fra den gamle skolen gikk på talerstolen sammen med Gerhardsen for å gjeninnføre høydehus bare fordi de utenlandske konkurrentene trener på denne måten, forsvarte et rekordstort flertall på tinget nettopp vår rett til å lage en helt egen verdibasert toppidrett.

Dette er i hvert fall en idrett der jentene ikke trenger å stå i gjeld fordi gutta hjelper dem med penger.

Det eneste vi skal være takknemlige for, er at både gutter og jenter nå har lik rett til å bruke lekerommet. 

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet. 

 

HVEM SKAL VÆRE TAKKNEMLIGE?  Her jubler fotballjentene etter 1 - 1 mot VM-favoritt Tyskland i går kveld. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.
HVEM SKAL VÆRE TAKKNEMLIGE? Her jubler fotballjentene etter 1 - 1 mot VM-favoritt Tyskland i går kveld. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix. Vis mer
PUBLIKUMSSUKSESS:  De norske fotballjentene spiller VM-kamper for fulle tribuner i Canada, og er blitt mer sett enn alle guttas kamper på TV her hjemme.. Slik er vår desidert største idrett i ferd med å endres. FOTO: Berit Roald/NTB scanpix.
PUBLIKUMSSUKSESS: De norske fotballjentene spiller VM-kamper for fulle tribuner i Canada, og er blitt mer sett enn alle guttas kamper på TV her hjemme.. Slik er vår desidert største idrett i ferd med å endres. FOTO: Berit Roald/NTB scanpix. Vis mer
FOTBALLEN FORSVANT :  Mini Gerhardsen og Eli Arnstad fra styret i Norges Fotballforbund måtte se presidenten sin bli vraket selv i en tid der fotballjentene samler rekordstort TV-publikum. Landets største kvinneidrett fikk dessverre ikke plass i det idrettsstyret som skal utforme politikken de neste fire årene. FOTO:  Ned Alley / NTB scanpix.
FOTBALLEN FORSVANT : Mini Gerhardsen og Eli Arnstad fra styret i Norges Fotballforbund måtte se presidenten sin bli vraket selv i en tid der fotballjentene samler rekordstort TV-publikum. Landets største kvinneidrett fikk dessverre ikke plass i det idrettsstyret som skal utforme politikken de neste fire årene. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix. Vis mer
 EN ANNEN TONE:  Med Marit Breivik fikk norsk idrett en annen ledertone. Hun ble også en svært  populær foredragsholder for andre organisasjoner og firmaer. Her skolerer hun Dagbladets medarbeidere etter å ha fått prisen for Årets Navn i 2008. FOTO: Hans A Vedlog/ Dagbladet.
EN ANNEN TONE: Med Marit Breivik fikk norsk idrett en annen ledertone. Hun ble også en svært populær foredragsholder for andre organisasjoner og firmaer. Her skolerer hun Dagbladets medarbeidere etter å ha fått prisen for Årets Navn i 2008. FOTO: Hans A Vedlog/ Dagbladet. Vis mer
MODIG PIONER: Tidligere generalsekretær i Fotballforbundet Karen Espelund var en modig forkjemper for internasjonalt demokrati i sporten. Hun har vært en av få jenter i tunge norske idrettsjobber. FOTO: Lars Eivind Bones.
Foto: Lars Eivind Bones
MODIG PIONER: Tidligere generalsekretær i Fotballforbundet Karen Espelund var en modig forkjemper for internasjonalt demokrati i sporten. Hun har vært en av få jenter i tunge norske idrettsjobber. FOTO: Lars Eivind Bones. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
 FULL RESPEKT :  Tidligere skøytepresident ble respektert for oppgjøret med gutta innad i egen sport. På idrettstinget ble hun valgt inn i idrettsstyret med god margin. FOTO: Torbjørn Gønning / Dagbladet.
FULL RESPEKT : Tidligere skøytepresident ble respektert for oppgjøret med gutta innad i egen sport. På idrettstinget ble hun valgt inn i idrettsstyret med god margin. FOTO: Torbjørn Gønning / Dagbladet. Vis mer
BENKEFORSLAG VEDTATT : Marcela Montserrat Fonseca Bustos ble vraket av valgkomiteen før åretrs idrettsting, men valgt inn etter benkeforslag etter å ha snakket opp kvinners -og innvandreres muligheter i idretten. Her får hun applaus av nyvalgt  visepresident Oddvar Johan Jensen.  FOTO: Ned Alley / NTB scanpix.
BENKEFORSLAG VEDTATT : Marcela Montserrat Fonseca Bustos ble vraket av valgkomiteen før åretrs idrettsting, men valgt inn etter benkeforslag etter å ha snakket opp kvinners -og innvandreres muligheter i idretten. Her får hun applaus av nyvalgt visepresident Oddvar Johan Jensen. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix. Vis mer
Lik Dagbladet Sport på Facebook