HVEM VINNER EGENTLIG: Skolevinnere ender opp som lønnstapere — det er jentene, det. Mens guttene sover seg gjennom skolen, men sikter mot toppen. Jentene må mobbes til å forsørge seg selv bedre.
Foto: Scanpix
HVEM VINNER EGENTLIG: Skolevinnere ender opp som lønnstapere — det er jentene, det. Mens guttene sover seg gjennom skolen, men sikter mot toppen. Jentene må mobbes til å forsørge seg selv bedre. Foto: ScanpixVis mer

Jentene vinner på skolen

Men blir lønnstapere til slutt, skriver Trude Ringheim.

Som 19-åring var jeg lærervikar for en niendeklasse. Læreren var knapt mer moden enn elevene. Det gjorde ikke saken bedre at klassen var av det mest bråkete slaget, det vil si: guttene var ukonsentrerte og frekke i kjeften mens jentene satt stille som mus. For en stakkars amatørlærer ble guttepøblene i meste laget. Etter tre dager var jeg på bristepunktet. Da også to jenter på vindusrekka begynte å bølle, ropte jeg fortvilet ut i klasserommet: «Ærlig talt, nå begynner ikke dere også!».

JENTER HAR vær så god å være stille. Helt fra første skoledag har lærere og foreldre ulike forventninger til Daniel og Celine. Gutter behandles som umodne bråkebøtter som man bare må regne med har maur i rumpa og ikke knekker lesekoden. Jenter forventes å være greie og vise tålmodighet med bråkeguttene - og empati med læreren. Resultatet uteblir ikke: PISA-undersøkelsen viser at jentene ligger ett og et halvt år foran guttene i leseferdigheter. I 2009 fikk norske jenter i 10. klasse i snitt 47 poeng mer enn guttene på leseprøven, og forskjellen har økt siden sist. I alle OECD-land, og i alle andre land, leser jenter bedre enn gutter. Men vi bør være misfornøyd med at forskjellene er større her enn gjennomsnittet.

DET ER LETT å ile til: Skolen svikter guttene, de skoletilpassede jentene skygger for dem og det er lærerens skyld - siden hun er kvinne. Gutter må få herje og spille spill i stedet for å lese. Man trenger ikke være forsker og pedagog for å se en sammenheng mellom dårlige leseferdigheter og guttefrafallet i videregående. Guttene ramler ut mens jentene fosser fram med høyere utdanning og har for lengst overtatt juss, medisin og journalistikk. Jentene gjør det best, inntil de brått bremser og verken blir ledere eller lønnsledene. Mens menn - skoletaperne - inntar maktposisjonene, jobber damene deltid. Er det skolens skyld?

LIKE MYE som å spørre hva skolen kan gjøre for guttene (den kan f. eks gi elever med dysleksi et tilbud, det kan innføres oppsamlingsheat for umodne gutter som våkner i 9.- 10. klasse), like mye har skolen plikt til ikke å bremse jentene. De får for mye respons på sin relasjonskompetanse og empati og for lite på ambisjoner og nerdegenskaper. De kjønnsspesifikke føringene er sterke. Jenter får så mye gnål om at de er så «flinke med mennesker» at de tror de må. Det tas for gitt at gutter er tapere - men det er ikke så farlig, for de vinner jo til slutt uansett. Den oppvoksende slekt regner dessuten med at det uansett går dem vel i oljefondets regi. Under trangere kår ville jenter blitt ingeniør, økonom eller lege. Ta bare en kikk på våre målrettede jenter med innvandrerbakgrunn. Velstand gjør unge makelig kjønnskonservative. Velferd fremmer likestilling, men velstanden slår knockout på likestilling.

BARE FINLAND, Slovenia, Slovakia, Polen og Tsjekkia har større kjønnsforskjeller. Norske gutter utpeker seg i PISA ved at de har minst positive holdninger til leseaktiviteter i Norden. Utdanningsforbundet oppfordrer derfor foreldre til å gi gutter bøker til jul, og ikke enda flere spill. På kort tid er det normale blitt at gutter heller spiller halve fritida. Spill er hobby, barnevakt og meningen med guttelivet, mens bøker er plikt. Jenter; kupp høylønnsyrkene mens gutta er nede i kjelleren og gamer. Eller velg mykt og trygt og hør dem be deg skylde deg sjæl!