Jentenes «Pelle & Proffen»

Kriminalfortelling med en fin blanding av mystikk og spenning, som lokker fram klassisk barnetime-stemning.

En skjult skatt med historisk betydning. Et teaterhus med spøkelser. To ungjenter i nærkamp med russiske skurker, en bestefar av en italiensk vaktmester. «Spøkelsesmorderen», Maria Konow Lunds andre bok om Freddy Mikaelsen, har de ingrediensene som hører med i en krimhistorie for barn. En passelig blanding av det småkoselige og det riktig skumle, en bok som lokker fram klassisk lørdagsbarnetimestemning.

Lunds konsept er girlpower -varianten av Pelle & Proffen. Freddy, som er navnet på ungjenta Fredrikke, har en meget opptatt journalistmamma som hun bare kaller Nina. Av Nina har Freddy fått omsorgsansvaret for lillebror Smuffe store deler av fritida, fordi mamma er så opptatt av jobben sin. Egentlig en sak for barnevernet, men her bidrar ansvarsbyrden både til fiffige forvanskninger og forløsninger av historien.

Tynne, lange Freddy har en kort og lubben venninne som heter Danielle, og sammen går de på katolsk skole i Bergen. De to er et artig par som hadde fungert enda bedre om Lund hadde gitt Danielle en mer aktiv rolle.

Historien utspiller seg rundt Den Nationale Scene i Bergen, og henter elementer fra alle spøkelseshistoriene som er knyttet til teaterhuset. Lund utnytter spenning og mystikk i disse omgivelsene, og frir dessuten hemningsløst til den bergenske lokalpatriotismen. Vi smyger på Nordnes, spiser hvit dame på konditori og tar banen til Fløyen.

Barn mellom 10 og 12 år vil kose seg med denne historien. Lund forteller godt. Men hun kunne tatt bedre vare på vendepunkter og utnyttet komposisjonsmulighetene bedre.