NEKTET ADGANG:  Først i 1975 fikk kvinner delta i Holmenkollstafetten, etter protester og aksjoner der kvinner stilte til start under falskt navn. På dette historiske bildet får ankerkvinne Bente Jacobsen pinnen av Marianne Skorgan. Foto: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX
NEKTET ADGANG: Først i 1975 fikk kvinner delta i Holmenkollstafetten, etter protester og aksjoner der kvinner stilte til start under falskt navn. På dette historiske bildet får ankerkvinne Bente Jacobsen pinnen av Marianne Skorgan. Foto: Erik Thorberg / NTB / SCANPIXVis mer

Jenter på banen

På område etter område i idretten har jenter og kvinner vært nødt til å ta kampen om deltakelse, før de har kunnet være med og kjempe om seirene. Og noen barrierer gjenstår.

Historien vil huske den norske storhopperen Anette Sagen som en pionér. Hun og mange andre kvinnelige hoppere har kjempet lenge for å få delta i store konkurranser som OL og VM på linje med menn. Vi trenger flere som henne.

Likestillingen i idretten har kommet langt. Men vi har fortsatt en vei å gå for kvinners deltakelse. En av de foreløpig siste omgangene i kampen for kvinnelig deltakelse har stått på hopparenaen. Så sent som under OL i Vancouver i 2010 sa IOC nei til å arrangere hopp for kvinner. IOC mente at utøverne ikke holdt et høyt nok nivå. Først i april 2011, etter et VM i Oslo med bred deltakelse og høyt nivå i kvinnenes hoppkonkurranse, vedtok IOC å inkludere kvinnehopp i OL i Sotsji. Og da blandet laghopp ble arrangert på Lillehammer i begynnelsen av desember, skrev Norge idrettshistorie. Skrittvis har kvinnelige skihoppere fått den anerkjennelsen de fortjener.

Men de har ikke vært alene om å møte motbør. I 1952 skulle IOC avgjøre om langrenn for kvinner skulle bli en olympisk gren. Her var vi sinker: Norge var faktisk den eneste nasjonen som stemte imot.

Samtidig arrangerte Norges Skiforbund et eget stil-langrenn for kvinner, der stil telte like mye som fart. Heseblesende jenter på full fart mot mål var ikke noe å se på, mente man da. De skulle visst hvilke forbilder Marit Bjørgen og Therese Johaug er blitt i dag.

Først da det norske stafettlaget staket inn til en sølvmedalje under VM i Oslo i 1966, ble endelig kvinnelige skiløperes kamp for å få delta tatt alvorlig.

På område etter område har jenter og kvinner vært nødt til å ta kampen om deltakelse før de har kunnet være med og kjempe om seirene. For eksempel: Selv om kvinner har spilt fotball siden 1800-tallet, anerkjente ikke FIFA kvinnefotball før i 1970.

Da Holmenkollstafetten gikk av stabelen for første gang i 1923 fikk ikke kvinner delta. Nesten femti år senere stilte to kvinner til start under falskt navn. De møtte sterke sanksjoner for sitt freidige regelbrudd. Men de oppnådde også forandring: Tre år etter åpnet stafetten for kvinner.

Hvis vi ser på hva som har skjedd innefor kvinneidretten i Norge de siste førti årene, kan vi se at idretten er kommet et langt stykke på vei. Siden 1980-årene har norske kvinnelige idrettsutøvere hevdet seg i verdenseliten i et bredt spekter av idretter. Vi fikk fotball- og håndballag som gjorde det stort i internasjonale mesterskap. Norske kvinner var pionerer i langdistanseløping. Og i de senere årene har Sara Nordenstam, Ingvild Snildal og Suzann Pettersen hevdet seg i store verdensidretter som svømming og golf.

Dette er bare noen av mange eksempler på at vi har bred rekruttering og fremstående talenter fra begge kjønn i norsk idrett.

Men vi er likevel ikke i mål på likestilling og kvinners deltagelse i idretten.

For eksempel vil blandet laghopp trolig ikke stå på programmet når verdenscupen åpner neste år, fordi Kuusamo i Finland bare har stor bakke. Og der får ikke kvinner lov til å hoppe - foreløpig.

For å styrke kvinners deltagelse i idretten er flere ting avgjørende. Det første er god rekruttering.

Blant jenter med innvandrerbakgrunn ser vi særlige utfordringer. Mens minoritetsgutter bare er marginalt mindre aktive innen idrett enn majoritetsgutter, er minoritetsjenter klart underrepresentert. Bare seksten prosent av jentene med innvandrerbakgrunn er med i idrettslag. Grunnene til dét er mange, blant annet økonomi og foreldres forventninger til bruk av fritid. Men forskning gjort av NOVA, avdekker også at jenter med innvandrerbakgrunn kan møte særlige restriksjoner. Ikke først og fremst i form av direkte forbud fra foreldre eller andre om ikke å delta, men dypt sosialiserte og kroppsliggjorte motivasjoner og kjønnsidentiteter: Ordentlige jenter spretter ikke omkring i en gymsal sammen med svette gutter og i lite klær.

Dette er et langt lerret å bleke. Men ikke desto mindre viktig. Og nå har vi erfaring: Forestillinger om kjønnsidentitet satte en gang stopper for etnisk norske kvinner også.

Det andre som er viktig for å styrke kvinners deltagelse i idretten, er at kvinner også er med og styrer idretten på lik linje med menn. Det skaper forbilder og sikrer at idrettens premissleverandører representerer hele befolkningen.

Utviklingen i medlemskap har vært relativt uforandret de siste ti årene, med 40 prosent kvinner og 60 prosent menn. Men fortsatt er bare drøye 20 prosent av mer enn 30 000 styrelederverv i klubbene besatt av kvinner. Norges Idrettsforbund ser samme tendens på alle nivåer i organisasjonen og de tar tak i det.

Men det er også positive tendenser. I 2011 utgjorde kvinner 55 prosent av deltakerne på trener- og aktivitetslederutdanningen. Og 50 prosent av alle deltakerne på lederkurs for ungdom er jenter. Det er lovende.

Å få jentene på banen er viktig av flere grunner. For det første fordi idrett er bra for den enkelte. Det gir trening, opplevelse, fellesskap og glede. For det andre mister vi talenter om vi ikke rekrutterer fra hele befolkningen. Skal vi bli representert av våre beste utøvere på internasjonale konkurranser og OL, kan vi ikke gå glipp av verdifulle utøvere fordi de har «feil» kjønn. For det tredje vil bredere rekruttering også bety en bedre folkehelse.

Men den aller viktigste grunnen til at kvinner og menn skal ha like muligheter, er innlysende: Norge skal ikke være et land hvor forestillinger om betydningen av kjønn begrenser muligheten til å delta. Eller til å vinne.

Følg oss på Twitter