Det blei en tung start på uka. En blå regjering, «morna Jens», debatter om leppestiftkjoler og om å heie på andre jenter. Det ble diskusjon om feministisk etikette og om det er ok å snakke om hvordan kvinnelige politikere ser ut, eller om kvinner som stikker nebbet fram får mer enn nok oppmerksomhet omkring utseendet sitt fra før. Det ble både diskutert på radio og tv om kommentarfeltet kom til å være like hatsk nå som regjeringen blir ny. At mange reagerte på Jensens noe oppsiktsvekkende kjole (og oppførsel) ble et tegn på at det fantes troll på begge sider av den tradisjonelle høyre/venstreside-aksen. Det er bra at folk reagerer på omtaler om hvordan kvinnelige politikere ser ut, selv om jeg mener det må være mulig å kommentere oppsiktsvekkende plagg på både kvinner og menn uten å være kvinnefiendtlig. Men det er åpenbart at kvinner opplever et helt annet press enn menn, og det er ikke bare fordi menn går med «nøytrale dresser». Det er greit å synes kjolen til Jensen er spesiell og hatten til Sigbjørn Johnsen snodig, men fokuset Jensen opplever skriver seg inn i en tradisjon av forskjellsbehandling av kvinner og menn feminister har prøvd å endre. Hvorfor er det greit med Per Borten i trusa hjemme på gården, men feil med en lettkledd Inger Lise Hansen i Det Nye?