Jern-Erna, Leppestift-Siv og det likestilte Norge

Når det nå er 100 år siden kvinner fikk stemmerett, får Norge sin andre kvinnelige statsminister. Det er likevel få feminister som har grunn til å juble.

FIRE TØFFE ÅR FOR FEMINISMEN: «Vår andre kvinnelige statsminister noensinne skulle kunne sees som en feministisk seier, men det var dessverre ikke til å la seg oppmuntre av. De typiske feministiske kampsaker kan gå fire tøffe år i møte med den nye regjeringa», skriver Fett-redaktøren i sin kronikk. Foto:  Benjamin A. Ward
FIRE TØFFE ÅR FOR FEMINISMEN: «Vår andre kvinnelige statsminister noensinne skulle kunne sees som en feministisk seier, men det var dessverre ikke til å la seg oppmuntre av. De typiske feministiske kampsaker kan gå fire tøffe år i møte med den nye regjeringa», skriver Fett-redaktøren i sin kronikk. Foto: Benjamin A. Ward Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det blei en tung start på uka. En blå regjering, «morna Jens», debatter om leppestiftkjoler og om å heie på andre jenter. Det ble diskusjon om feministisk etikette og om det er ok å snakke om hvordan kvinnelige politikere ser ut, eller om kvinner som stikker nebbet fram får mer enn nok oppmerksomhet omkring utseendet sitt fra før. Det ble både diskutert på radio og tv om kommentarfeltet kom til å være like hatsk nå som regjeringen blir ny. At mange reagerte på Jensens noe oppsiktsvekkende kjole (og oppførsel) ble et tegn på at det fantes troll på begge sider av den tradisjonelle høyre/venstreside-aksen. Det er bra at folk reagerer på omtaler om hvordan kvinnelige politikere ser ut, selv om jeg mener det må være mulig å kommentere oppsiktsvekkende plagg på både kvinner og menn uten å være kvinnefiendtlig. Men det er åpenbart at kvinner opplever et helt annet press enn menn, og det er ikke bare fordi menn går med «nøytrale dresser». Det er greit å synes kjolen til Jensen er spesiell og hatten til Sigbjørn Johnsen snodig, men fokuset Jensen opplever skriver seg inn i en tradisjon av forskjellsbehandling av kvinner og menn feminister har prøvd å endre. Hvorfor er det greit med Per Borten i trusa hjemme på gården, men feil med en lettkledd Inger Lise Hansen i Det Nye?

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer