Jesse Malin

Særegent med touch av Neil Young og Steve Earle.

CD: En virkelig opptur dette her. Og hvis du ikke har hørt om Jesse Malin før, så er dette den beste anledningen du kan få. I den grad newyorkeren er kjent, er det fra glamrockbandet D Generation, som tuftet musikken og stilen på 70-tallshelter som New York Dolls og The Ramones. Bandet ble oppløst i 1999, og Jesse Marlin staket ut kurs som soloartist. Alene utforsker han helt andre sider av sin musikalske legning, en stil som ligger nærme Neil Young, Paul Westerberg, Steve Earle og Jayhawks enn glamrocken. Her snakker vi om rotekte amerikansk rock og god smak. Hvor mye vennen Ryan Adams har betydd for Malins to soloplater - debuten «The Fine Art Of Self Destruction» er fra 2003 - vites ikke, men de har helt sikkert snakket sammen . Malin har ikke bare sans for gode melodier, han gir dem særpreg selv om han låner mye fra Neil Young, spesielt i gitaruttrykket. Må høres.