Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Jesu skeive liv

«Den som er ren, kan kaste den første sten», sier den bibelske Jesus til dem som med Moseloven i hånd vil drepe kvinnen som er tatt i hor. Den svenske fotografen Elisabeth Ohlson møtte også steinkastende demonstranter - blendet av vrangforestillinger om blasfemi og pornografi - da hennes utstilling «Ecce Homo» ble vist i Norrköping for to måneder siden. Forhåpentligvis slipper hun slike fysiske angrep når den åpner i Oslo Rådhus i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Riktignok gjorde forsteinete fundamentalister i Kristelig Folkepartis bystyregruppe hva de kunne for å stenge ytringsfriheten ute, da Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile ville vise Ohlsons bilder i et utstillingsrom som både skeive og streite skattebetalere bidrar til driften av. De kristne folkevalgte er slik i pakt med Paven - han avlyste en audiens for erkebiskopen i Uppsala, som hadde tillatt «Ecce Homo» på en visning i byens domkirke - og bekrefter dermed holdningen til homofile hos majoriteten av norske bisper. Forsøket på å forvandle toleranseterskelen til en barrikade, ville i så fall stigmatisert Rådhusgalleriet for all framtid som forum for kunstnerisk frihet. Tittelens «Ecce Homo» betyr «se dette menneske», og sikter til Pontius Pilatus' ord i Bibelen om den fornedrete frelseren.

Fornedringen

Fornedring synes også å være et nøkkelord i lesbiske Ohlsons opplevelse av Kirkens innstilling og praksis overfor de homofile, og hun har selv karakterisert sine bilder som et verktøy for diskusjon innenfor det kristne samfunn. Likevel er disse arbeidene på sitt billedmessig beste mer enn visuelle debattinnlegg, og deres innholdsmessige relevans går ut over den religiøse offentlighet som Ohlson fortsatt vil være en del av - selv om hun sågar fysisk har blitt hindret i å gå til alters.Ohlsons arbeider knytter både an til det siste tiårets iscenesatte fotografi og reklamens slående regi, men dialogen med kunsthistorien - som understøttes av maleriformatene - er en like avgjørende faktor. Hun kjenner det som har blitt kalt «Guds billedbok», enten det dreier seg om bebudelsesengelens slektskap med Caravaggio eller jomfru Marias begråtelse etter mønster av Michelangelos pieta - begge med et homoseksuelt rykte som trussel mot sitt kunstneriske ry. Det pedagogiske og homopolitisk korrekte tar likevel overhånd på det kunsthistoriske, der det søker å gi klangbunn til de lesbiskes glede over moderskapet ved prøverørsbefruktningen - og stemme en sakral sorg over aidsdøden i det kliniske sykehusinteriøret.

Inntog på sykkel

Kristi inntog i Jerusalem på sykkel - hvor han tiljubles av lesber og lærhomser - formidler med en helt annen vitalitet den fargerike og frodige framtredenen som den moderne gaykulturen har manifestert sin vei ut av skapet med gjennom sine gatemarsjer. Samtidig holder Ohlson dreven regi på det jublende opptoget, med den blåøyde nasareeren sittende i sykkelsadelen innenfor renessansekomposisjonens pyramideskjema. Likevel står hun billed- og innholdsmessig sterkest i den uhyggelige parafrasen over korsfestelsen, hvor skyggen av kristendommens fremste symbol mørklegger gjerningen og anonymiserer offeret for homohatet fra de svastikadyrkende snauskallene. En langfredagstolkning som også burde være en tankevekker for Kirken, nå foran Kristi himmelfartsdag.

HYLLEST TIL HOMSENE: Elisabeth Ohlsons utstilling har satt kristensinn i kok hos søta bror.