Jesus - en homovenn?

Humanioradagene åpner 30. mars med Jesus som tema. I morgen utgir Halvor Moxnes boka «Jesus - 2000 år etter Kristus». I går så du ham i filmen «BE - skitne, syndige meg» på TV2.

HVILKEN PLASS ville Jesus ha inntatt i den norske kirkestriden om homofili i år 2000?

Teologiprofessor Halvor Moxnes trenger ikke lang betenkningstid. Han mener svaret er opplagt:

- Jesus ville ha vært hos Bjørn Erik, den unge gutten som Kirken drev ut i selvmordet, sier han med henvisnng til «BE - skitne, syndige meg», filmen om tro uten håp og kjærlighet, som ble vist på TV2 i går.

Så kan man jo si at Moxnes som åpen homofil er part i saken. Og så kan man jo si at han nettopp derfor er berettiget til å mene noe om Den norske kirkes største stridstema.

NÅR MOXNES UTTALER SEG på vegne av Jesus, er han berettiget til det også. I morgen utgir han sammen med seks forskerkolleger boka «Jesus - 2000 år etter Kristus», en oppdatert redegjørelse for den moderne Jesus-forskningen. Her møter vi Jesus-bilder tegnet av feminister, fattige i Latin-Amerika, unge rappere og muslimer.

- For meg er det opplagt at Jesus, som inkluderte de utstøtte, ikke ville stenge ute fra Guds rike de som er annerledes. I dagens aktuelle situasjon ville en slik person ikke sette seg ned og vente på lange teologiske utredninger. Derfor er det så naturlig for meg å si at Jesus, han ville ha vært også hos denne homofile gutten, sier Moxnes.

- Men hvor ville apostelen Paulus ha vært? Han som i brevet til romerne (1: 26- 27) skriver om kvinnene som henga seg til unaturlig samliv og mennene som brente av begjær etter hverandre?

Moxnes har selvsagt et svar på det også: Lest i overensstemmelse med jødisk tradisjon, som jødisk polemikk, er skriftstedet uttrykk for en advarsel mot hedenskap og frafall fra Gud:

- Å gjenta slike bibelsteder uten å sette ordene i historisk sammenheng blir bare fundamentalisme, ja, rein magi. Er homofil kjærlighet uttrykk for hedenskap og frafall fra Gud? Samvær mellom homofile er preget av moral og ansvar, minst like mye moral og ansvar som annet samvær, sier Moxnes.

- Ja, hvorfor skulle ikke en liberal teologiprofessor ha like stor rett som en bakstreversk biskop? Eller som meg og deg, for den saks skyld?

- Et besnærende spørsmål. Svaret ligger i Kirkens autoritet og maktutøvelse. Problemet er at de unge gjør Kirkens syn til sitt. Derfor blir betydningen av Kirkens holdning så stor - og derfor blir også Kirkens ansvar så stort.

PÅ KONTORET ved Det teologiske fakultet i Blindernveien 9 henger Christa, en kvinnelig Kristus med blottede bryster, på korset.

- En framstilling som ville ha vært helt utenkelig for noen tiår tilbake, før feministbevegelsen forandret så mye, sier Moxnes.

«Jesus som mor» er da også tittelen på et av kapitlene i boka. Karin Elisabeth Børresen utfordrer den mannsdominerte teologien i møte med en engelsk eneboer fra middelalderen: Julian av Norwich beskriver Gud med dristige kvinnelige metaforer.

DET LUKTER ikke mye svovel av en moderne liberal teolog i Norge. Vi skulle se framtida lyst i møte om vi kunne overlate vår sjel i professor Moxnes' milde hender. Han snakker pent om både jøde og greker, trell og fri, og mener det er frelse for de fleste av oss.

- I en tid der paven ber om tilgivelse for overgrep i øst og vest, kan jo generasjoner av inkvisitorer og korsfarere og helvetespredikanter få følelsen av å ha stridd så rent forgjeves. Gud blir en utro arbeidsgiver når Kirken gjør rett til vrangt?

- Riktig nok finnes det i Jesu ord utsagn om helvete, det er drastiske forestillinger om dommens dag. For meg blir det bilder, barn av sin tid. Som kristen og motstander av dødsstraff i USA kan jeg ikke være med på en forestilling om Gud som avsier dødsdommer. Samvittigheten må være menneskets drivkraft, sier Moxnes.

Jomfrufødselen er heller ikke noe avgjørende spørsmål for Moxnes.

Han sier at troen på jomfrufødselen ikke er nødvendig for å tro på Jesus som Guds representant på jorderik.

Han sier ikke at han tviler, men heller ikke at han tror.

- I en britisk undersøkelse utført av kringkastingsselskapet BBC nylig, svarte et overveldende flertall av britiske biskoper at de ikke tror på Bibelens versjon av skapelsen. Hver fjerde biskop tror heller ikke at Jesus ble født av en jomfru...

- Antakelig ville vi fått de samme svarene hos oss. Noen teologer vil nok holde et slikt syn skjult, være engstelige for å si sin mening offentlig.

I Norge ble det i 1991 og 1998 foretatt landsomfattende religionsundersøkelser som viser at en tredjedel av kvinnene og en fjerdedel av mennene tror på Jesus som frelser fra synd. Det stemmer bra med en undersøkelse Opinion foretok for Aftenposten i november i fjor. Av 802 som besvarte spørsmålet «Oppfatter du deg som en personlig kristen?», sa 61 prosent nei og 34 prosent ja. Fem prosent var usikre.

I kapittelet «Den norske Jesus» skriver Pål Repstad at tallet på troende i Norge er forbausende stabilt. For det enkelte menneske later forestillingen om Jesus til å være livslang - riktignok noe varierende i intensitet gjennom livsløpet.

Men stort sett er det altså sånn at et religiøst menneske forblir salig i sin tro. Ateistene holder på sitt.

MEN FORSKNINGEN står ikke stille. Våre kunnskaper om den historiske Jesus økte etter okkupasjonen av Vestbredden i 1967. Israelerne har i bokstavelig forstand gravd seg ned i huset til apostelen Peters svigermor. Etter hvert kunne vi danne oss et bedre bilde av jødisk dagligliv på Jesu tid.

Moxnes kan i dette perspektivet forestille seg Jesus som en fattig vandrerpredikant, ikke bare påvirket av jødisk tradisjon, men også av den hellenistiske moralfilosofi.

- Det er naturlig å tenke seg en Jesus som gikk i tømmermannslære hos sin far, og siden deltok i den lokale byggeboomen for 2000 år siden i den hellenistiske byen Sepphoris nær Nasaret, framholder Moxnes.

I FORHOLDET TIL JØDENE har vi tatt evangeliene for «god fisk», sier Moxnes. Ja, han sier det.

- Vi har ikke i tilstrekkelig grad forstått at store deler av Det nye testamente må leses som et partsinnlegg for den kristne tro, som polemikk rettet mot jødene, sier Moxnes.

Dermed blir også vårt bilde av jødene galt. Vestlige teologer har gjort jødene kollektivt ansvarlig for Jesu død, det er en stor urett som har muliggjort uhyrligheter som nazistenes holocaust.

I dag er vi mer på linje med forskere som hevder at jødene oppfattet Jesus mer som et ro og orden-problem enn en religiøs trussel.

Det finnes fortsatt ingen fysisk beskrivelse av Jesus, men via vitenskapelige studer har forskere forsøkt å forestille seg frelserens fysiognomi og kroppsbygning ved studier av korset som samtidig torturredsap; det kan for eksempel si noe om legemshøyde. Studier av henrettedes knokkellevninger kan si noe om hvordan døden inntrådte. Patologer og medisinere vet at at korsfestelse framkaller en langsom kvelningsdød, idet kroppstyngden etter hvert gjør det umulig å puste.

VENDT FRAMOVER:

- Hva slags Kristus øyner vi mot neste århundre?

- I stedet for å spå, sier Moxnes, - kan jeg fortelle hva jeg skulle ønske. Jeg skulle ønske at den kontroversielle Kristus-figuren kan komme sterkere fram, de fattiges og forstøttes Kristus, en Kristus som protesterer mot den økonomiske globaliseringen, en Kristus som kjemper for lidende mennesker, som arbeider for Kirkens Nødhjelp eller Kirkens Bymisjon. Jeg håper at Kirkens syn på homofili må endre seg på samme måte som synet på kvinnelige prester har endret seg.

På det området var jeg mer optimistisk tidligere: Jeg trodde utviklingen skulle gå raskere, men ser at tendensen til innkapsling i det bestående er sterk.

JESUS til nattverd med homofile og transvestitter. Fra Elisabeth Ohlsons utstilling «Ecce Homo».