VAMPYRBONDE: Vidar inngår en djevelsk pakt for å slippe unna kjedsomheten som sexløs bonde. Video: Dread Central Vis mer Vis mer

Anmeldelse «VampyrVidar»

Jesus med skarpe hjørnetenner

Vampyrsjanger som harselas med Bibelbeltet.

«VampyrVidar»

3 1 6

Komedie, grøsser

Regi:

Thomas Aske Berg

Skuespillere:

Thomas Aske Berg, Brigt Skrettingland, Kim Sønderholm

Premieredato:

7. september 2018

Aldersgrense:

15 årbb

Orginaltittel:

«VampyrVidar»

«Ellevilt overdrevet griseri.»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er jo opplest og vedtatt at det er tabu, farlig og krenkende å tulle med islam. Med kristen pietisme derimot, er alt lov i våre dager. Men er det morsomt lenger? Må man være fra det dypeste mørket på Sør-Vestlandet for å la seg fornærme av en Kristus-skikkelse med vampyrtenner?

Opphavsmannen Thomas Aske Berg og skuespillerne Brigt Skrettingland og Kim Sønderholm bærer alle preg av å være barnefødt i Bibelbeltet. Derfor er det ikke bare psykologisk mulig, men kanskje også nødvendig å lage grøsserkomedie basert på bedehusenes repertoar. Mye skrekk er formidlet derfra i årenes løp. At noen har falt for fristelsen til litt alternative bibeltolkninger bør ikke sjokkere.

Overtydelig

I «VampyrVidar» illustreres bibelsitater på heller uortodokse måter. Filmen byr på langt flere seksuelle tolkninger enn vi noensinne fant i tredje Mosebok. Når Jesus-skikkelsen frambyr sitt blod og sitt brød til Vidar, dreier det seg om noe som på gutterommene kalles «morrabrød». Overtydelig, ulekkert og midt i fleisen på stakkars Vidar.

Han er en vestlandsbonde i 30-årsalderen, en understimulert ungkar i grønn kjeledress fra Felleskjøpet. Han ber til de høyere makter om å få smake de forbudne fruktene i det søte liv på den brede landevei osv., og i en nærmest faustiansk pakt gjenoppstår han som vampyr med lysende kors i øynene og skarpe hjørnetenner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Syndens pøl

Diverse forsøk på demonutdrivelse fra tungetalende predikanter hentet til det lokale bedehuset hjelper ikke Vidars villelse stort, han hensynker i en slags pieta-positur i fanget på sin mor, før Herren sender en viss «Jesus Fucking Christ» som hjelpemann og ledsager til syndens pøl, også kalt Stavanger.

Der går det unna, for å si det forsiktig. Selv om rammen rundt Jesus og Vidars utskeielser er en samtale mellom sistnevnte og hans psykiater – oppnevnt av fastlegen i Helse Vest til 1200 kroner timen – er langt de fleste av eksessene filmet som tilbakeblikk i all sin blodige gru. På disse kanter av Sør-Vestlandet er det såvisst ingen som har fått med seg det internasjonale mantraet «less is more».

Burlesk

Harselas med de seksualfiendtlige hengehodene i Bibelbeltet er absolutt et godt utgangspunkt for en komedie, men i kombinasjon med den bloddryppende vampyrsjangeren er det lett å la seg friste til burleske overdrivelser. Ingen vil kunne beskylde Thomas Aske Berg for å servere subtil humor i «VampyrVidar». Tvert imot. Her er alle grove vitsene stablet oppå hverandre i en ofte ulekker saus av blod, gørr og betegnelser på kjønnsorganer. Det blir rett og slett både slitsomt, umodent og stinkende av lavbudsjett.

Men man skal ikke se bort fra at sjangerfilmer som dette har et hjemlig publikum, der både «Kill Buljo» og «Død snø»-filmene slo an.

Musikk

Der «VampyrVidar» utmerker seg positivt er i bruken av original og annerledes filmmusikk. Den lokale rapgruppa Kriminell Kunst er hentet inn. Men særlig bemerkelsesverdig er bruken av General Forsamlings mørke, kommenterende og dystopiske musikk. Akkompagnert av enkle gitartoner og med en Leonard Cohen-aktig dyp stemme serveres det ironiske kommentarer om å drukne seg i elva – på jærdialekt og helt i tråd med Vidars fortvilte utgangspunkt. Her er det virkelig snakk om å gjøre mer enn vann til vin.