Jesusrevolusjon

DET ER EN misforståelse når man henviser til pinsebevegelsen eller andre frie religiøse samfunn i forbindelse med den såkalte «Jesusrevolusjon». Allerede på slutten av 70-tallet var det forløpere for «revolusjonen», som spredte seg som ild i tørt gress fram mot århundreskiftet. Det var ungdom som markerte seg på kirkedager og økumeniske møter i USA og Europa, så vel blant katolikker som protestanter. Denne Jesusbølgen ble bare delvis inkludert i de etablerte kirkesamfunn, og fikk bedre grobunn i forskjellige karismatiske vekkelsesbevegelser, som blant andre «Det Levende ord», «Livets Ord» og beslektede samfunn som «Jesus Church/Jesus Revolution». Den sistnevnte kan med litt velvilje tilregnes den internasjonale pinsebevegelsen, som har 600 millioner tilhengere over hele verden. Visse spiritualistiske fenomener er overflatisk sett beslektet, men den globale pinsebevegelsen har intet fastlåst teologisk system og beveger seg over en stor skala, fra åpenhet og liberalitet til avgrensning og fordømmelse av alle andre kirker.

SPØRSMÅLET ER hvilke religiøse og sosiale realiteter som Jesusrevolusjonen, hvis vi skal anvende så store ord, representerer globalt. Er det tungetale for de overåndelige, fundamental lydighet overfor utvalgte skriftord om synd og straff forkynt av autoritære ledere, - eller er det Bergprekenens tale for fred og sosial rettferdighet, man vil høre? Den småborgerlige moral og de reaksjonære politiske synspunkter som de nye karismatiske strømninger representerer i USA og Norden, beveger seg langt fra den kulturelle, åndelige og sosiale virkelighet i søramerikansk land. I Europa har vi imidlertid også bevegelser av unge som går i helt andre felleskirkelige retninger, som verken lar seg styre av gurupredikanter eller kirketukt. I katolske land er det for lengst vokst fram en Jesusbevegelse, som inkluderer titusener av unge som søker åndelig fornyelse i friere former enn det et hierarki vil ønske seg. Et eksempel er den økumeniske Taizé-bevegelsen i Frankrike, som opprinnelig var katolsk, men nå er tverrkirkelig. Med sin sosialetiske og diakonale profil samler den titusener av unge i en spiritualitet som konsentrerer seg om en Jesusforståelse som kjemper for fred og de undertrykte og utstøtte i verden. Den engasjerte seg også sterkt i årsskiftet 2002/2003 mot å gå til krig mot Irak, støttet av den nylig avdøde filosofen Paul Ricouer.