TEATER: Svein Harry Schöttker Hauge er en markant skuespiller ved Rogaland Teater. Jeg har likt hans stentorrøst og salvelsesfulle sceneskikkelser, som tar igjen i sår karisma det de mangler i subtilitet. Men han kan overdøve sine medspillere. Derfor er det deilig å se ham spille mot Marianne Nielsen, en førstedame uten synlig forfengelighet som går innbitt inn og ned i rollene sine.

Som George og Martha, professoren og professorhustruen fanget i en dødelig stillingskrig i «Hvem er redd for Virginia Woolf?», matcher de to hverandre nesten litt for godt. De er begge bulldozere og kjemper med samme intensitet. Det er heftig, men iblant noe enstonig. Men det er noe ubeskyttet i voldsomheten som gjør slutten rørende.

Generasjonskamp Men regissør Anders Dale virker vel så mye opptatt av spenningen mellom det eldre ekteparet og det yngre, som intetanende takker ja til en nachspielinvitasjon, av de eldres slu sjalusi mot de unges overmodige ærgjerrighet. Dette er ingen blendende tolkning fra denne anmelders side, det understrekes av en gospelaktig «Forever Young» på soundtracket.