Jevn Prince

Prince er fortsatt i form.

CD: For et drøyt tiår siden måtte man lære seg å verdsette platene til Prince selv om de var altfor lange og som regel ikke bedre enn middels, for det var alltids noe gull, én låt som ga lønn for strevet. Men i 1999 kom «Rave Un2 The Joy Fantastic» med et løfte om at ting kunne gå bedre, og så «Musicology» i 2004 som beviste at den lille stælken fortsatt har det i seg.

Følger sin egen formel

«3121» fortsetter der «Musicology» slapp, med samme blanding av iørefallende pop, sløy funk og sjelfulle ballader, og Prince bruker enda mer av sin tidligere produksjon som inspirasjon. Både «Lolita» - om hvordan veldig unge jenter kan være altfor søte, men at det likevel er best å bare danse - og «Fury» har synthriff fra et sted mellom «Little Red Corvette» og «Raspberry Beret», men mer enn å minne om én bestemt komposisjon, er de en syntese av flere. De likner på selve ideen om en Prince-låt. «Te Amo Corazón» er en finfin liten sak med latinovri, mens «Satisfied» er en storslått ballade av det klassiske slaget. Den når kanskje ikke helt opp til mesterverket «Adore», men den er på nivå med - og en naturlig tematisk fortsettelse av - «Insatiable». Den nyeste singelen «Black Sweat» er gritty, minimalistisk funk som kunne vært en outtake fra «The Black Album». Den er også det nærmeste Prince her kommer den grisegutten han pleide å være før han fant Jehova, og platas kanskje beste låt.

Hans jevneste plate?

Her er nemlig ingen enorme hits, men heller ingen ufokuserte utskeielser som de må veie opp for. Er det ett ord som best beskriver plata må det være jevn , et adjektiv man sjelden tar i sin munn når det er snakk om Prince-katalogen. Han fornyer verken seg selv eller popsjangeren, slik han klarte ved flere anledninger på 1980-tallet. Han holder seg til det han kan best og gjør det bra. Da evner Prince å være funky uten å være altfor frenetisk, sexy uten å bikke over i sexistisk, og pompøs uten å bli platt - gode egenskaper han er ganske alene om i dagens popklima.«3121» er der hvor festen er, synger Prince på åpningssporet. Og det er fest når verdens mest originale popartist er i form.