Jewel

Skuffende tredje-album fra Alaskas popjuvel.

Hvis Hollywood skulle filmatisert et kvinnelig singer-songwriter-drama, ville brunetten Alanis Morissette vært den slemme, umoralske dama med eldre elskere hun krever i hvert fall 21 ting av, mens blonde Jewel Kirchner ville sittet på hybelen sin og skrevet søte dikt om egen utilstrekkelighet, tekkelighet og teite gutter.

De to står hverandre nært musikalsk sett, men bortsett fra en krass tekstlinje om abort, er både glansen og de skarpe kantene hos Jewel fraværende på hennes tredje album, oppfølgeren til den relative salgsskuffelsen «Spirit».

Den sleipe Nashville-produksjonen fungerer som sirup i en allerede godt sukret røre av simpel pop og Shania Twain-«country», og demper og glatter over alle befriende rocktilløp.

Bare på den Sheryl Crow-aktige bluesrockeren «Love Me, Just Leave Me Alone» slipper hun seg ordentlig løs, men det redder ikke inntrykket av at Jewel har mistet både poetisk slagkraft og artistisk karisma.