MANNSDOMINANS: «Lurer du også noen ganger på hvor alle damene som kan jevne ut forskjellene befinner seg?» spør artikkelforfatterne. 
Foto: NTB Scanpix
MANNSDOMINANS: «Lurer du også noen ganger på hvor alle damene som kan jevne ut forskjellene befinner seg?» spør artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Jo, de kompetente finnes!

Kommentarene og pekefingrene rettet mot kjønnsfordelingen på festivaler er blitt et sikkert vårtegn i seg selv.

Det nærmer seg sommer og festivaltid. Publikum håper at ingen headlinere avlyser, gjennomgående bra lyd og selvsagt godt vær. Alltid litt uforutsigbare, de tingene. Men noe vet vi på forhånd, år etter år - like sikkert som at festivaldoene er hyggeligst det første døgnet; det vil være flest menn på scenene over hele landet. Som regel vil det være flest menn involvert i festivalenes styrer også. Avisartiklene om disse forskjellene kommer til å tikke inn akkurat like forventet som rapporter om badetemperaturen på Huk. Kommentarene og pekefingrene rettet mot kjønnsfordelingen på festivaler er på en måte blitt et sikkert vårtegn i seg selv - noe som hører med. Noe som diskuteres i lunsjen. Men hva gjør oppmerksomheten egentlig med den faktiske problemstillingen? Lurer du også noen ganger på hvor alle damene som kan jevne ut forskjellene befinner seg? Eller hvorfor de ikke blir spurt? Om de i det hele tatt eksisterer? Kompetanseformidlingen er sikre på at de både eksisterer og er mange, så i stedet for å kun prate om det vil vi gjøre et aktivt grep for å jevne ut forskjellene. Vi tar frivillig ansvar for å samle sammen oversikter over kompetente folk som kan bidra med nøyaktig samme innsats og kunnskap som de som allerede er med. Vi rekrutterer ikke, og driver heller ikke med kvotering - vi vil bare gjøre det lettere å benytte seg av mangfoldet. Og i samme slengen gjøre det litt vanskeligere å unnskylde seg.

Liknende tanker ble tenkt i Sverige i 2010. Lina Thomsgård var lei av å bare se menn i DJ-båsene på Stockholms klubber. Det må finnes flere som driver med dette, tenkte hun, og startet Facebook-siden Rättviseformedlingen. Hun delte etterlysningen på profilen sin og etterlyste DJ-er som ikke er menn, lagde seg en kopp te - og satte seg ned ved skjermen igjen. Tips fra venner, bekjente og totalt ukjente hadde raskt rent inn. Effektivt. Nettverket ble brått så stort at flere ville ha Linas hjelp, både journalister, redaktører, arrangører, eventer og paneler - alle med et felles ønske om å berike sine prosjekter med andre enn stereotypene.

I dag finnes det over 41 000 rättviseformidlere i Sverige. Det har blitt foretatt over 500 etterlysninger, og snart runder de navn på 17 000 kompetente personer som er samlet i åpne lister. Listene kan hver eneste dag inspirere, benyttes og formidles videre. Hver etterlysning er med på å korrigere skjevheter i vårt samfunn. Tjenesten er fortsatt gratis, men kan takket være donasjoner og støtte ha to heltidsansatte i dag.

Rättviseformedlingens jobb handler om å utrydde unnskyldningen «de finnes ikke». Etter å ha drevet formidlingen i et år dukket det nemlig en ny unnskyldning opp; «de vil ikke». At for eksempel kvinner takker nei til å stille i ulike sammenhenger ble brukt som årsaken til mannsdominans. For å komme til bunns i dette startet Rättviseformedlingen «Tacka JA!». En kampanje som belyser at det er situasjonen eller tematikken som er grunnen til at disse takker nei, og ikke nødvendigvis deres kompetanse eller generelle holdning til å uttale seg. Det er altså de forutinntatte oppfatningene av hvem som skal brukes til hva, som må endres. Målet med kampanjen er at flere skal føle for å takke ja, om de vil.

Vi fascineres av måten Rättviseformedlingen angriper dagsaktuelle problemstillinger med en positiv og konstruktiv tilnærming. Ingen pekefingrer - bare utstrakte hender som tilbyr hjelp og alternativer der det kan være vanskelig å finne frem. Det finnes ingen grunn til at dette ikke burde fungere her hjemme også.

Skal vi tolke norske medier er Norge et veldig lite land, representert av de samme fjesene igjen og igjen. I de fleste nyhetssaker og debatter ser vi de samme menneskene uttale seg om hva som skjer på Stortinget, hvordan det står til med Kultur-Norge, et cetera - eller som i hovedsak er bosatt i Oslo. De er over 30 år og i cirka 76 prosent av alle mediesaker er disse fjesene menn.

Men dette dreier seg selvsagt ikke kun, eller hovedsakelig, om kultur og kvinneandeler. Skjevhetene finnes overalt, og beveger seg langt forbi kjønn. Det trenger ikke alltid være kvinner som uttaler seg om fødselsomsorg eller kvinnehelse. Det trenger heller ikke være utelukkende mennesker med helnorsk bakgrunn som uttaler seg om norsk politikk.

En undersøkelse foretatt av medieanalysebyrået Retriever i august 2012, tok for seg hvem som ble benyttet som kilder i Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Dagbladet, Klassekampen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nordlys, VG Nett og BT.no. Den slår fast at personer med innvandrerbakgrunn ble brukt som kilder i kun to prosent av artiklene i disse avisene i 2010 og 2011. Altså er de vesentlig dårligere representert i mediene enn i befolkningen. (Undersøkelsen tok utgangspunkt i SSBs definisjon av innvandrer - personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, og de barna et foreldrepar med slik bakgrunn føder etter ankomst til Norge. Det ble sett bort fra personer med nordisk innvandrerbakgrunn.)

Et mer nyansert nyhetsbilde bidrar til at forestillinger om hvem som passer til hva utfordres. Så lenge det finnes stereotypiske forestillinger om hvem som kan gjøre hva, begrenser det oss. Vi strekker oss mot et samfunn hvor kjønn, bakgrunn, geografi og andre forutsetninger ikke avgjør hva vi har muligheten til å utrette - eller hvor vi får bidra.

Kompetanseformidlingen åpnet på Facebook den 22. april - og har i dag rett over 800 likes. Siden oppstarten har vi samlet oversikter over artister som ikke er menn, som ønskes til festivalscenene i sommer, oversikt over potensielle jurymedlemmer til musikkonkurranser - og fageksperter innen farmakologi. Responsen har vært utelukkende positiv, og listene har blitt lange. Oppskriften er enkel: Ved å like Kompetanseformidlingen på Facebook bidrar du med deg selv og ditt nettverk. Du vil selv få tipse om alle i din krets, og dele etterlysninger videre. Det er så enkelt som dette - jo flere «likes» - jo større forskjell kan vi gjøre.

Vårt langsiktige mål er at det ikke skal være behov for Kompetanseformidlingen. At vårt mangfoldige samfunn representeres i medier, bedrifter og debatter, og at stereotypiene forsvinner.