VIRKELIGHETEN:  Å kriminalisere tigging, handler om å skjule problemene samfunnet har, til de rikes komfort. Stenersen og sine synes kanskje at det er «irriterende» å møte tiggerne ansikt til ansikt, men det hun føler på, er bare virkeligheten, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Øistein Norum Monsen
VIRKELIGHETEN: Å kriminalisere tigging, handler om å skjule problemene samfunnet har, til de rikes komfort. Stenersen og sine synes kanskje at det er «irriterende» å møte tiggerne ansikt til ansikt, men det hun føler på, er bare virkeligheten, skriver kronikkforfatteren. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Jo, du har en krone

Aina Stenersen sier at ingen noensinne har tigget seg ut av fattigdom. Men kan hun vise til noen som har sittet seg rike i fengsel?

Meninger

Lørdag 5. september skrev Aina Stenersen et innlegg i Dagbladet der hun konkluderte med at «alle som ikke vil ha en kopp i fleisen til alle tider, burde gi Frp sin stemme i Oslo». Denne typen populistisk tigging bør kriminaliseres.

Tigging er først og fremst et problem for tiggeren, den svake parten. Derfor blir jeg rasende, når Frp ønsker å kriminalisere tigging ved å bruke skremselsretorikk, løgn og myter.

Det er nemlig ikke lenge siden Fafo kom ut med rapporten om at tigging oftest ikke er organisert av kriminelle. Likevel, er «tiggernes kyniske bakmenn» et av hovedargumentene til Stenersen, når hun kjemper for et tiggeforbud. I tillegg gir hun tiggerne ansvaret for forsøpling, forslumming og menneskelig avføring.

For meg er den virkelige forsøplingen i samfunnet, reklamen som dominerer bybildet på grunn av Frp's markedsliberalisme. Forslumming assosierer jeg med gater overfylt med biler på grunn av Frp's lave bilavgifter. Menneskelig avføring: Frp's stinkende skremselsretorikk.

Stenersen nevner Vaterlandsparken og Brugata som områder som er «overtatt» av narkotikaselgere og tiggere, der «innbyggere blir fratatt muligheten til å bruke store deler av disse områdene». Er narkotikaselgere og tiggere ikke lenger innbyggere?

Dessuten er det helt feil. Brugata er et knutepunkt for kollektivtrafikk, med alle typer mennesker, jeg er blant dem som bruker området hver eneste dag. Jeg liker meg bedre her jeg, hvor samfunnet er preget av mangfold, framfor falske hvite vegger og desperate selgere som går i dress.

Markedsliberalisme er en av Frp's fanesaker. Den vil gi oss shopping sju dager i uka. Desperate selgere møter deg med bindende kontrakter «i fleisen til alle tider», for å selge deg enda en ting av noe du ikke trenger. Det fører med seg et kjøpspress og ekstremvær, fordi forbrukerne ender opp med å kjøpe tre varer for prisen av to, når de egentlig bare trenger en, i en økologi som snart tåler null.

I Frp's idealsamfunn, handler alt om å forsvare de rikeste. Her vil selgerne, ironisk nok, sørge for å «mase» inn mest mulig penger fra forbrukerne, for å gi størsteparten av det til de rikeste. Høres mer ut som organisert tigging, spør du meg. Den eneste forskjellen er at denne typen er hyllet av Frp.

Aina Stenersen sier at ingen noensinne har tigget seg ut av fattigdom. Men kan hun vise til noen som har sittet seg rike i fengsel? Å kriminalisere tigging, handler om å skjule problemene samfunnet har, til de rikes komfort. Stenersen og sine synes kanskje at det er «irriterende» å møte tiggerne ansikt til ansikt, men det hun føler på, er bare virkeligheten. Med hennes holdninger til de svakere stilte, handler det ikke lenger om å løse problemene vi har, men om å gjemme dem. Helst i et fengsel.

Med Frp's populistiske retorikk og absurde løsningsforslag, sanker de stemmer på overforenklede enkeltsaker, med de minst medmenneskelige løsningsforslagene. Det skremmer meg at hun er bystyrekandidat i Oslo for et av de største partiene våre. Jeg håper folk har vett til å stemme så langt til venstre som mulig fra Frp i år, at de stemmer på medmenneskelige, framfor enkle, løsninger på komplekse saker. Godt valg!