Arbeids- og sosialminister  Robert Eriksson påstår at mer midlertidighet får flere i arbeid, dette på tross av grundig dokumentasjon på at mer rom for midlertidige stillinger ikke gir et land flere arbeidsplasser, skriver Ingrid Wergeland.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson påstår at mer midlertidighet får flere i arbeid, dette på tross av grundig dokumentasjon på at mer rom for midlertidige stillinger ikke gir et land flere arbeidsplasser, skriver Ingrid Wergeland.Vis mer

Jo mer avhengig, jo mindre fri

Høyre og Fremskrittspartiet hevder de er opptatt av frihet. Men med endringene av arbeidsmiljøloven blir arbeidstakere mer avhengige av sjefens velvilje og dermed mer ufrie.

Meninger

Retten til fast jobb er en av de viktigste sakene, når en historisk koalisjon av fagforeninger streiker i dag. At sjefen skal kunne pålegge deg mer overtid, at vikarer ikke lenger har rett på samme lønn som andre ansatte, at søndag ikke skal være en felles fridag, at vi får mindre overtidsbetalt og mer ubekvem arbeidstid, det er noen av de andre endringene som vil komme.

I dagens arbeidsmiljølov er fast jobb hovedregelen. Du kan bare bli ansatt midlertidig hvis du er vikar for noen, ved sesongarbeid eller bli ansatt i et spesielt prosjekt. Vi vet det at det er utstrakt bruk av ulovlige midlertidige kontrakter, men lovbrudd er ikke et argument for lovendring. Nå vil regjeringen at alle stillinger skal kunne lyses ut midlertidig i ett år.

Regjeringens viktigste argument for å gjøre flere jobber midlertidige, er påstanden om at det får flere i arbeid. Dette sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) igjen og igjen, i debatt etter debatt. På tross av kunnskapen han kunne ha lest i sitt eget departements høringsnotat: de har «ikke kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse eller endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.» For det er grundig dokumentert at mer rom for midlertidige stillinger ikke gir et land flere arbeidsplasser. Flere midlertidige stillinger gir bare det: flere midlertidige stillinger. Folk går fra midlertidighet til midlertidighet, bedrifter blir preget av gjennomtrekk, arbeidsfellesskapet brytes opp og en høy andel midlertidig ansatte svekker produktivitetsveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvorfor insisterer regjeringen på denne skrivebordsbaserte teorien, selv etter å ha blitt imøtegått av solide rapporter, forskning, Arbeidstilsynet og til og med sitt eget embetsverk? Det enkle svaret er at arbeidsminister Eriksson lytter mer til sjefene enn til de ansatte. For jeg tror ikke Eriksson står opp hver dag for å gjøre livene våre mer usikre. Problemet er at det er konsekvensen av politikken hans.

Den virkelige virkningen er allmakt for sjefen og avmakt for ansatte. Uten rett til fast jobb, blir din økonomiske eksistens avhengig av sjefens velvilje. Hvis han ikke liker deg, er det ut. Samme hvor bra jobb du gjør. Våger du annet enn å si ja til overtid, selv om det går ut over ungene hjemme? Tør du si fra om sikkerhetsfeil på byggeplassen som er sjefens ansvar? Vil du si fra hvis arbeidspresset blir for stort?

Arbeidsmiljølovens styrke er at den regulerer og begrenser sjefens rett til å styre de ansatte. Loven er et verktøy for tusenvis av tillitsvalgte, i små og store spørsmål på arbeidsplassen. Nå fjerner Eriksson noen av de viktigste redskapene i de tillitsvalgtes verktøykasser.

Dette er elementært: Sjefen på en arbeidsplass har makt til å bestemme hva som skal gjøres av hvem og når. Arbeidsmiljøloven rolle er å sette rammer for denne retten, samtidig som den beskytter pressede mellomledere og ansatte. Det er en vernelov. Den er ikke til for dem som kan jobbe et ekstra skift, men for å beskytte dem som ikke klarer det, mot å måtte gjøre det likevel. Loven bøter på det ujevne styrkeforholdet mellom ansatt og sjef.

Det gir ufrihet å bli styrt og dominert. Mer avhengige ansatte blir mer underdanige ansatte. Fagbevegelsens kamp for faste stillinger dreier seg ikke bare om muligheten til å få huslån og kunne planlegge hverdagen og framtida. Det handler om at folk gjør en bedre jobb hvis de har frihet til å ta selvstendige, kompetente valg. Det er ikke en bare fordel for den ansatte, men for oss som brukere, kunder eller pasienter.

Fritt ord har dokumentert at ytringsfriheten er under press i arbeidslivet. Folk våger ikke varsle om uforsvarlige forhold av frykt for konsekvensene. Fellesforbundet forteller at ansatte i bemanningsbyrå, uten rett til fast jobb, ikke våger å møte forbundets folk i dagslys: De frykter for sin økonomiske eksistens hvis sjefen får vite at de vurderer å fagorganisere seg.

En regjering bygget på liberale verdier ville forsvart det frie ord og organisasjonsfriheten. Den ville styrket ansattes selvstendighet. Denne regjeringen øker i stedet ansattes avhengighet. Det er ikke moderne og ikke liberalt, og det styrker ikke friheten. Det er gammeldags, konservativt og en gjennomgående maktforskyvning fra ansatt til sjef.

Eriksson sier han vil senke terskelen for å ta folk inn i arbeidslivet. I virkeligheten senker han terskelen for å hive dem ut. Regjeringen sier den står for individenes frihet. I virkeligheten øker den ansattes avhengighet.

Avhengige mennesker er ikke frie mennesker. Rettighetene i arbeidsmiljøloven ble kjempet fram av fattige arbeidere som visste hva ufrihet var. Dagens brede mobilisering viser at det fortsatt fins en betydelig kraft i fagbevegelsens kamp for trygge arbeidsplasser, for reell medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidshverdag.

Det står en strid om hva slags land Norge skal være. Høyre prøver å framstille det som om de kun ønsker små byråkratiske endringer. Svekkelsene regjeringen gjør i loven nå, sender oss i en ny retning, og bryter med et arbeidsliv preget av høy sysselsetting og høy produktivitet, som har levert gode resultater. Det kan endres raskt når premissene endres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook