Jo mer debatt, desto bedre

LEKTOR MARIT BERNSEN fremsetter i Dagbladet (5.7.) flere påstander som er så meningsløse at de ikke inviterer til videre debatt, men la meg for lesernes skyld likevel få presisere følgende: Jeg har aldri gjort noe forsøk på å kneble noen som helst ytringer i skoledebatten og har intet ønske om å «bannlyse(r) forskere fra dagspressens spalter». Det eneste jeg har tillatt meg i en disputt med to forskere fra Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen - Ingrid Helgøy og Anne Homme - er å påpeke at det er en grunnleggende forskjell mellom alminnelige meningsytringer og forskningsbaserte debattinnlegg. Til de siste stilles det helt andre krav til saklighet, balanse og logisk stringens. Kronikken som utløste denne debatten, bygde på en sammenligning mellom det engelske og det norske utdanningssystemet mht. nasjonale prøver, nasjonal inspeksjon og økonomiske insentiver som virkemiddel i styring av skolen. På det første av disse punktene kan man finne likhetstrekk, selv om det også her er betydelige forskjeller. På de andre to har norske utdanningsmyndigheter valgt helt andre løsninger enn engelske. Vi har ikke opprettet noe nasjonalt inspektorat, og vi har bevisst ikke koblet nasjonale prøver til økonomiske insentiver. Likevel hevder forskerne at det er «klare paralleller» mellom de to landene. Som debattanter har de naturligvis sin fulle rett til å mene det. Likesom jeg har samme rett til å mene at de tar feil. Mitt enkle poeng er at jeg fortsatt ikke kan se at deres påstander tilfredsstiller de minimumskrav man bør stille til forskningsbasert argumentasjon. Siden plassbegrensningene i en avis setter klare grenser for slike resonnementer, har jeg oppfordret dem til å offentliggjøre sine sammenlignende analyser av engelsk og norsk skolepolitikk i et fagtidskrift eller lignende, slik at vi kan forfølge debatten også i slike fora. Jeg er nemlig enig med Marit Bernsen (som siterer professor Jan Fridtjof Bernt) i at «verden går ikke fremover hvis vi bare klapper hverandre på skuldrene». Og det må da gjelde like mye for forskere og lektorer som for statssekretærer.