- Jo mer du elsker, jo mer sjalu er du

Lou Reeds mest depressive album er blitt konsertfilmen «Lou Reed’s Berlin.

AUSTIN (Dagbladet): - Kritikerne omtalte «Berlin» som det mest depressive albumet noensinne, fnyser Lou Reed.

Da han slapp sitt tredje soloalbum i 1973, endte det som en kommersiell fiasko. Alle planer om å dra på turné ble lagt på hylla. Men etter 33 år tok Reed mot til seg og satte opp en konsertserie i Brooklyn i 2006. Med på laget hadde han den Oscar-nominerte filmregissøren Julian Schnabel.

Onsdag hadde konsertfilmen «Lou Reed’s Berlin» premiere på South By Southwest-festivalen i Austin, Texas. Etter visningen svarte Lou på spørsmål fra salen.

Skyggesider

- Julian Schnabel har vært forelsket i albumet lenge. Han skjønner hva jeg ville, og derfor var det riktig å gjøre denne filmen sammen med ham, sier Reed.

«Berlin» er et dypdykk i samfunnets skyggesider. Da Reed jobbet med albumet ønsket han å vise fram den delen av livet man ikke så på tv: Bakgatene, narkotikamisbruket, volden. Selv har Reed flere ganger omtalt «Berlin» som et mesterverk, og historien om paret Jim og Caroline er inspirert av forfattere som Beckett, Ginsberg, Chandler og Shakespeare.

- Da jeg begynte å skrive låter var jeg veldig inspirert av Becketts måte å posisjonere mennesker mot hverandre. Man har bare tre minutter i en låt, så jeg utarbeidet en skrivestil der ordene ble veldig visuelle. Man skulle med en gang skjønne hva det var snakk om, sier Lou.

Tramper takten

Lou Reed på vei inn til den amerikanske premieren av «Lou Reed\'s Berlin». Foto: Sveinung Uddu Ystad
Lou Reed på vei inn til den amerikanske premieren av «Lou Reed\'s Berlin». Foto: Sveinung Uddu Ystad Vis mer

I motsetning til skrekkhistorier som gjerne omtaler ham som den sureste kallen i rockhistorien, er 66-åringen blid som en sol under filmvisningen. Han tramper takten, jubler, klapper og blir åpenbart rørt.

I «Lou Reed’s Berlin» suppleres Reeds tekster om hovedpersonen Caroline med videosnutter. Den franske skuespilleren Emanuelle Seigner spiller kvinnen som blir slått av mannen og fratatt barna.

- «Berlin» handler om sjalusi, impotens og manglende evne til å kommunisere. Jeg tenkte opprinnelig på Shakespeares «Othello», som viser hvor intens sjalusi kan være. Jo mer du elsker noen, desto mer sjalu er du. Til slutt ender det i vold. Sjalusi er en universell følelse, jeg har aldri møtt et menneske som ikke har vært sjalu. Ikke en gang en munk, sier Reed.

Han mener tekstene på albumet er like aktuelle i dag som i 1973.

- En av grunnene til at jeg liker rock er at det er følelsesmusikk. Særlig hvis du i tillegg til musikken klarer å si noe av betydning i låttekstene. «Berlin» handler om ting som skjedde i 1973. Det er over tretti år siden, men på mange måter har ingenting forandret seg, sier Lou Reed.