MER PROMPEHUMOR: Jo Nesbøs nye barnebok gir oss enda mer strålende prompehumor. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
MER PROMPEHUMOR: Jo Nesbøs nye barnebok gir oss enda mer strålende prompehumor. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Jo Nesbøs nye skurk er en svensk kordirigent

Ellevilt og gapskrattende eventyr om Norge.

||| • Les intervju med Jo Nesbø her.

ANMELDELSE: Med fantasien på høygir og en nærmest manisk fortellerglede slipper Jo Nesbø nok en gang sine helter Bulle, Lise og Doktor Proktor løs på sine unge lesere.

Trinn tre i Nesbøs rakett av en barnebokserie går til himmels med dunder og brak (fis), drevet fram av utallige henvisninger, spretne innfall, overdrivelser i dinosaurformat, burleske opptrinn à la Roald Dahl, til og med en innbakt kjærlighetshistorie.

Maktsyk svenske
Det hele åpner i et klasseværelse og ender på Slottet; en blanding av thriller, komedie og satire. Hva det handler om? Jo, nå skal du høre: En kordirigent fra Jönkøping, Hallvard Tenoresen alias Josef Staler vinner en korkonkurranse på TV, hvorved han hypnotiserer det norske folk til å velge seg selv til ny president.

Kongen flykter til Sør-Trøndelag, der han sitter (og røyker) og løser kryssord, mens den svenske despoten godt hjulpet av en livsfarlig månekameleon og diverse innvandrede landsmenn erklærer Danmark krig som første ledd i en plan om å vinne verdensherredømme på rekordtid.

Dette kan ikke våre venner sitte stille og se på. På sin side har de ikke bare prompepulver og diverse andre av Doktor Proktors Petter Smart-oppfinnelser til rådighet. Også en sjufotet, peruansk sugeedderkopp og en lærer med froskegener er på deres side i den Max Manus-aktige kampen om å slå den svenske quislingen tilbake.

Etter en miniekspedisjon à la Ringenes herre til Sør-Trøndelag får de vekket Kongen til dåd og dermed ... nei, vi har allerede røpet nok.

Kjappe dialoger
Boka er perfekt til opplesning (ett kapittel hver kveld garanterer at ungene blir liggende våkne). Oppleseren utfordres til å fordreie stemmen, dessuten til å bryne seg på en masse dialekthumor (inkludert svensk). Boka er stort sett dialogdrevet, men bruker også stilgrep som lydskrift og sitrende, fortellende partier, blant annet under en linedans på en høyspentledning.

Jo Nesbøs nye skurk er en svensk kordirigent

Alt etter leserens kunnskapsnivå henvises det friskt til alt fra Beatles og Abba til Fem-bøkene og norske nyttårstaler. Og ikke minst til svenskejobbing og andre verdenskrig. Dessuten til Harry Hole, når rom 1126 på SAS-hotellet kommer inn i bildet, slik det så vidt huskes også gjorde i romanen «Rødstrupe».

Tegningene til Per Dybvig er strålende utført i sin rufsete blanding av svart-hvitt og farger. De er i høyeste grad en viktig del av fortellingen. Og heldigvis får vi også i denne boka servert et strålende eksempel på prompehumor, i tekst og tegning, når det slippes «en fjert som i kraft og lyd tilsvarer en flokk på trehundretusen gnuer og atten vannbøfler som fiser helt på likt».

Overskuddet til Jo Nesbø i denne boka har utvilsomt noe av den samme brølende energien.