Jo skeivere, jo bedre

Kjønnsforsker Agnes Bolsø dummet seg ut i Eias «Hjernevask». Men det er hennes homosyn som er framtida.

NYE TIDER: Homobevegelsens neste runde er kampen mot sortering og snever kategorisering i kjønn og seksualitet. Det bør bli flere homoparader i hverdagen.
Foto: Eirik Helland Urke / Dagbladet
NYE TIDER: Homobevegelsens neste runde er kampen mot sortering og snever kategorisering i kjønn og seksualitet. Det bør bli flere homoparader i hverdagen. Foto: Eirik Helland Urke / DagbladetVis mer

HOMOBEVEGELSEN feirer 60 årsbursdag - og ljuger på alderen? Nei, da. Den første formelle organiseringen av homofile var i 1950, da pionerer åpnet en underavdeling av Forbundet af 1948 i Danmark. Tre år seinere kom navneskiftet til NNF-48.

Forrige lørdag var det jubileumsparty på Rockefeller i Oslo. Denne lørdagen fester homoparaden gjennom Grønland, Oslos mest multikulturelle bydel. Dermed blir moralpoliti-debatten et bakteppe. Det er ellers blitt en aldri så liten homotradisjon at byråd Sylvi Listhaug - i år som i fjor - bekymrer seg over at «parader med lettkledde menn, noen med nesten perverse antrekk, ikke er noe som går hjem i Norge. Det skaper ikke større toleranse», sier Listhaug - og tar rollen som moralpoliti for homsene og fjottete gudsord fra landet.

«HISTORIEN OM dem som våget å gå foran», er tittelen på seminaret på Litteraturhuset som Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har i dag. Overskriftene forteller homohistorien: Fra «En perversjon blir til. Homoseksualitet og psykiatri 1880-1940» og «Avkriminalisering» med Kim Friele til «Rosa rebeller», «Lesbisk bevegelse» - og kanapeer. Det er vanvittig å tenke på at straffelovens paragraf 213, som kriminaliserte seksuelle handlinger mellom menn, først ble avskaffet i 1972. Og først i -77 ble homofili droppet som psykiatrisk diagnose. Uten pionerene og forbund hadde det verken blitt felles ekteskapslov eller frihetstog gjennom Oslo.

OVER TIL FRAMTIDA - og Agnes Bolsø, den utskjelte, kvinnelige kjønnsforskeren i Harald Eias «Hjernevask» på NRK. I går ble boka «Folk flest er skeive. Queer teori og politikk» lansert. Bolsø mener at de etablerte forestillingene om homo- og heteroseksualitet må opp til vurdering. Sorteringen etter kjønn og seksualitet må vi slutte med. Sortering fører bare til forhandlinger om hvordan vi kategoriserer noe som normalt og noe som unormalt, skriver Bolsø i Klassekampen. Hun har helt rett: Hjernevaskerne - og Klassekampen - har oppheng på et biologisk og psykologisk skille mellom heterofile og homofile. Skillet er bakstreversk og usant. Bolsø, som mener hjernevaskbevegelsen er streng og normativ, mener vi heller bør stille flere spørsmål ved kategoriene i seg selv.

HOMOARBEID er fortsatt nødvendig. Absolutt. Men etter organisering, synliggjøring, alminneliggjøring og rettighetskamp, er tida inne for overskridelser. Det er tid for å åpne opp, løse opp kjønnskategorier og seksuelle kategorier - og leke mer. I dag har mange unge erfaringer med begge kjønn. De neste ti åra vil det bli mye vanligere å ha forhold til begge kjønn - og nekte å la seg definere smalt eller puttes i skap. I min 80-tallsgenerasjon var det for eksempel «lov å være homo». Men man «måtte» liksom ta et valg. Mange ble snytt for mye moro, kjærlighet og sex.

Mange homofile møter sterke sanksjoner hvis de «svikter» og roter seg bort i en heterofil forelskelse. Mange heterofile har homofile elementer i sitt seksuelle tenningsmønster. Det er kaos og mange muligheter, ikke orden.

Det framsto ikke slik i «Hjernevask», men Anges Bolsø er helt klart på framtidssporet. Når vi blir mer opplyste, liberale og privilegerte, har vi mindre behov for «ordning og reda».