MERKELIG KRITIKK: Når Greenpeace sier vi roter med tall er det bare tull, skriver artikkelforfatterne. Foto: Teddy TV / NRK
MERKELIG KRITIKK: Når Greenpeace sier vi roter med tall er det bare tull, skriver artikkelforfatterne. Foto: Teddy TV / NRKVis mer

Kjernekraft:

Jo, vi står for innholdet i «Folkeopplysningen»

Etter først å ha slengt ut grovt feilaktige påstander om konsekvenser av Tsjernobyl, klarer Greenpeace det retoriske kunststykket å påstå at det er «Folkeopplysningen» som går seg vill i tallene.

Meninger

På forunderlig vis har de tolket vår beklagelse etter å ha gjort en feil kildehenvisning i vårt første tilsvar til Greenpeace, til «endelig» å «innrømme» «å ha tatt feil om Tsjernobyl».

Her satses alt på at folk bare leser overskrift og ingress. For påstandene stemmer altså ikke. Vi står for innholdet i programmet.

Med fare for å kjede de som har lest alle kronikkene fra Greenpeace og våre svar: Det finnes mange modeller som opp gjennom årene har estimert langtidseffekter av Tsjernobyl-ulykken, altså hvor mange som kan utvikle kreft og eventuelt dø en for tidlig død som følge av ulykken.

Tallene varierer voldsomt, fra mange hundre tusen til få tusen. Det grundigste arbeidet ble lagt fram av Chernobyl Forum i 2006, og estimerte at 9000 mennesker kunne komme til å få dødelig kreft som følge av ulykken.

I programmet går vi ikke nærmere inn på de ulike modellene og estimatene, men forsøker å finne ut hva vi vet nå 30 år etter. Vi lar en av verdens fremste forskere på området, Brit Salbu, fortelle hva de har funnet så langt. Tallene hun presenterer er hentet fra Chernobyl Forum (2006) og UNSCEARs oppfølging til FNs Generalforsamling i 2018.

Salbu sier i programmet at ca. 85–90 er døde og rundt 9 000 har fått skjoldbruskkjertelkreft som kan tilskrives stråling. Skjoldbruskkjertelkreft er dødelig om den ikke behandles. Med medisinsk behandling overlever nesten alle.

Så når Greenpeace sier vi roter med tall er det bare tull. Vi lar Salbu presentere de mest oppdaterte funnene etter Tsjernobyl.

For ordens skyld: I oversikten over antall liv tapt pr. produserte terawatt-time strøm, som presenteres i programmet, brukes modellen Greenpeace sier det er stor faglig enighet om (LNT-modellen). Den overestimerer antall døde, likevel kommer kjernekraft svært mye bedre ut enn alle de andre store energikildene.

Greenpeace sin kronikk er ellers full av insinuasjoner og feilslutninger om hvordan vi som redaksjon jobber med programmet Folkeopplysningen. Vi tror det har liten hensikt å gå inn i videre polemikk rundt dette, mye av det faller på sin egen urimelighet. Vi er fornøyde med programmet vi har laget, og har fått gode tilbakemeldinger på det faglige, blant annet fra Statens strålevern og miljøet rundt CERAD (Center for Environmental Radioactivity) ved NMBU.

Greenpeace er en miljøorganisasjon som setter kampen mot klimaendringene høyt på agendaen. Mandag kom en ny rapport fra FNs klimapanel som skisserer en svært dyster framtid om vi ikke klarer å få klimautslippene ned. Her understrekes nok en gang behovet for å ta alle midler i bruk. Også kjernekraft.

I rapporten heter det at helserisikoen knyttet til kjernekraft er lav, men at frykt og folkelig motstand er blant de største hindrene for videre utvikling av teknologien. Dette er paradokset vi ønsket å belyse i programmet.